La du merke til at jeg sier "de"...? Det er bevisst fra min side. Jeg anser ikke meg selv for å være fotorealist eller hyperrealist. Når jeg nå skal fortelle mer om hvordan jeg jobber meg gjennom maleprosessen kommer det frem hvorfor.
Fotorealismen som retning startet på slutten av 60-tallet av en gruppe kunstnere fra USA. Den tekniske definisjonen sier at fotorealisme er en kunstretning som omhandler maling, tegning og andre grafiske medium, der kunstneren studerer et fotografi og forsøker å gjengi bildet så realistisk som mulig med et annet medium. Hyperrealisme er en avansert form for fotorealisme, der en gjerne også fokuserer på emosjoner og/eller narrativ. Ut ifra disse definisjonene er ikke min teknikk innenfor, idet jeg ikke har som mål, eller gjør forsøk på en realistisk gjengivelse av et fotografi. Tvert imot, når jeg velger farger gjøres det ut ifra mitt blikk, slik jeg ser dem og opplever dem. Noen ganger er det nært opptil fotoet, mens andre ganger er det farger jeg opplever, som egentlig ikke er der. Soft pastell har den unike egenskapen at fargene er særdeles rene og klare, de er ikke blandet ut med ulike våte medium som falmer fargene eller tar bort den opprinnelige fargen i pigmentene. Bindemidlene som brukes i pastell er tørre, og beholder fargepigmentenes opprinnelige farge i høy grad. Dette er grunnen til at pastellene er mitt førstevalg, maleriene blir veldig fargesterke og klare, og dette tiltrekker meg. Det påvirker også fargevalgene mine, det er gøy å leke med mulighetene pastellenes egenskaper gir. Det betyr også at jeg ikke er fotorealist, jeg fyller ikke kravene i definisjonen. En klok mann kalte en gang bildene mine for romantisk realisme, og det er egentlig den "boksen" som har føltes mest hjemme for meg. Dersom en absolutt skal sette ting i bås. Det er jeg heller ikke spesielt opptatt av, men for dem som måtte være det så har jeg avklart det også.
Ok, nok fundering over termer og båser - over til maling! Her er et bilde av første steg, der jeg velger en fargepalett og prøver meg litt frem til en hovedpalett. Som du ser, tegningen består stort sett bare av hovedlinjene, med noen halvhjertede markeringer av skygge og form her og der. Jeg er utålmodig, jeg vil som regel helst rett inn i malingen! Det er likevel verdt å investere litt tid på skisse og tegning, det hjelper meg å bli kjent med formen på det jeg skal male. Når jeg begynner å male står uansett overraskelser i kø, alt vi ser rundt oss hver dag består av så utrolig mange detaljer og nyanser, jeg har opplevd gang på gang at jeg sitter og tenker "wow, er det sånn det egentlig ser ut"....og der ligger poenget med å se det du maler. Du må male det du ser, ikke det du tror du ser. Det hjelper ikke med en god tegning i bunn, med fine farger eller personlige strøk. Hvis du ikke observerer, tar inn og forstår hva du ser, så vil maleriet gjenspeile dette. Da oppstår feil som river den som ser ut av opplevelsen, når målet er realisme.
Det går fremover, som dere ser, jeg har det gøy med soft isen - men blir innmari sulten! ;-) Jeg har valgt ut en fargepalett som består av ulike bruntoner, det er sikkert 10 - 15 ulike nyanser brunt her, 4-5 ulike gråfarger, litt blått, litt krem, litt gult, litt lilla, litt rødt og litt hvitt - jeg mikser inn de fargene jeg ser, og de jeg føler! Jeg bygger opp bildet lag på lag, og blander inn forskjellige farger til jeg finner det jeg er ute etter. Jeg jobber frem detaljer samtidig, jeg trives best når jeg ser hvordan det blir fortløpende. Jeg fokuserer mye på form - igjen er observasjon nøkkelen til et realistisk uttrykk.
Jeg har det gøy, det går fremover jevnt og trutt og jeg er snart klar med neste innlegg. Vi sees! :)
No comments:
Post a Comment