Jeg leste en kommentar på en kunstside for ikke så lenge siden, til et oljemaleri der en kunstner hadde malt et brød på ei fjøl. Kommentaren: "Fint bilde, fin teknikk, men hvor er det narrative? Hvis det ikke er en historie, er det vits å male det da?".
Hm. Er det vits i det?
Som dere skjønner, dette utsagnet festet seg hos meg, og jeg har tenkt mye over det de siste ukene. Er det nok at et maleri er vakkert? Er det nok at det er teknisk godt malt? Er det kunst da? Og hvem bestemmer om det ligger et narrativ i bildet? Er det kunstneren? Kunstkritikere? Teoretikere? Tilskueren? Om et menneske ikke opplever at bildet har en fortelling, betyr det at det ikke er der?
La meg synliggjøre temaet gjennom ett av mine egne bilder, "Forberedelse", malt i tørrpastell.
"Forberedelse", tørrpastell på Sennelier La Carte, 30x40 cm |
Det er vel ganske åpenbart at det er et teknisk godt utført pastellmaleri. Komposisjonen er kompleks, kanskje ikke helt tradisjonell? Valg av gjenstander, også mer utradisjonelt? Dette er et stilleben som ganske typisk tiltaler meg som maler på alle måter, det er teknisk krevende, det er variasjon i tekstur og valører, det er intrikate linjer og refleksjoner - det utfordrer meg som maler på mange vis. Er det kunst da? Er dette nok til å kalle det kunst? Eller er det bare et teknisk godt utført bilde?
Vel, det finnes også en annen side ved dette bildet. Det er til og med ganske tydelig, for den som ser det. Jeg har så langt ikke sagt så mye om narrativet i mine bilder, jeg har stort sett nøyd meg med å legge inn et hint i tittelen. Men det finnes, i stort sett alle mine malerier ligger det også mer bak. En historie, et minne, et poeng, som gir meg en større tilfredsstillelse når jeg maler. Det er en ide som følger bildet fra planlegging av komposisjon, gjennom maleprosessen i de valgene jeg gjør av farge og valør, det følger en historie som er tydelig for meg. Menneskelige relasjoner og emosjoner er tema som jeg er opptatt av, og det er stort sett her fortellingen i mine bilder er forankret. Spørsmålet er om dette blir formidlet gjennom mine stilleben, vises fortellingen for andre? Dette bildet, "Forberedelse" er et stilleben, men også det nærmeste du kommer et selvportrett fra meg, så langt. Komposisjonen forteller en historie om meg, en slags ettertenksomhet der jeg står i et veiskille. Fortellingen er veldig tydelig for meg, komposisjonen forteller mye om veivalget jeg står overfor. Vises det for andre? Kanskje, kanskje ikke...vi ender kanskje opp med at det er øyet som ser, det er individuelt hva du opplever der og da. Jeg vil legge inn en liten kommentar til damen som ikke så poenget med å male et brød fordi det ikke var noe narrativ. Det at en person ikke ser det, betyr ikke at det ikke er der. Hva som skaper gjenklang hos meg er ikke nødvendigvis det samme som hos deg. Vi er alle forskjellige. Heldigvis.
"Forberedelse" fikk en Honorable Mention i The 15th Annual Pastel 100, USA i 2013, som gledet meg ekstra mye fordi dette bildet illustrerer meg som person, både som maler og min opplevelse av å stå i en livsendring.