Still life demo #4

Se der ja, dagene flyr....igjen.... ;) Jaja, det er vel bare å innse at dette er en sakteblogg, det er lite sannsynlig at det kommer daglige oppdateringer herfra! Jeg er nordlending, og i år ble det sånn at sommeren kom i august - det er bare å nyte solstrålene når de er her så de siste ukene har dreid seg om uteliv - og musikk! En helt annen greie, jeg spiller i band også og deler tiden min mellom musikk og maling - og nå har det vært fokus på konsert og band.

Men - det betyr ikke at det ikke skjer noe med soft isen min! Jeg har kommet ganske langt, så jeg tenkte jeg skulle lage et lite innlegg som viser fremgangen.

Jeg jobber jevnt og trutt med selve isen, bit for bit går det fremover. Jeg er klar over at mange skolerte har lært å bygge opp et maleri ved å jobbe med hele motivet samtidig. Jeg ser selvfølgelig fornuften i det, det er enklere å holde kontroll på fargene når du ser samspillet i alt. Det er ikke nok å bare tenke på hvilke farger du bruker, det er minst like viktig - om ikke mer viktig - å tenke på valør, tone og intensitet. Selve fargen er egentlig underordnet, hvis du er nøye i observasjonene dine og velger riktig valør kan du skape et realistisk uttrykk selv om du velger en "feil" farge. Jeg jobber da ikke slik en "bør", jeg jobber ferdig del etter del, og det fungerer helt fint for meg. Jeg har trent opp øyet mitt gjennom mange år og føler meg trygg på valør og tone, dermed har jeg kontroll hele veien. I tillegg er jeg ikke så redd for å gjøre feil, pasteller er relativt greie å rette opp om jeg velger feil innimellom. Når det er sagt, jeg har en annen fremgangsmåte når jeg maler landskap, da er jeg mer opptatt av å se helheten, da maler jeg mer over hele bildet hele veien. 

Se her, nesten ferdig med kremen! Jeg er egentlig kommet til kjeksen, jeg jobber nå med å velge farger til den. Det hører hjemme i neste innlegg, jeg har ikke tatt bilde av det ennå! Som dere ser har jeg valgt varme farger i stor grad til isen. Jeg har lagt inn kalde farger enkelte steder, hovedsaklig blått for å lage en kontrast til de varme bruntonene. Blåfargene ligger i skyggene. Det er lurt å tenke kontrast når du maler realistisk (du må det, i grunnen...) varme kontra kalde farger, lyse kontra mørke, intense kontra dempede - samspillet er sentralt for å lykkes! Det som kanskje fikk meg til å male denne isen var refleksjonene, jeg hadde lyst til å få frem den skinnende delen av isen. Da er samspillet og kontrastene mellom fargene viktig å kontrollere. I tillegg legger jeg inn farger som ikke egentlig er der - som jeg sa i et tidligere innlegg - det er farger jeg opplever når jeg studerer det jeg maler. Her er det blåfarger, lilla og litt rødt som er lagt inn i skyggene og i sjokoladen. Det er farger du ikke finner i virkeligheten, men de oppleves riktig for øyet, fordi valør og tone er korrekt. 

Et annet poeng med å kontrollere farger er at de danner form. Dersom fargevalget er feil vil ikke objektet jeg maler fremstå tredimensjonalt og realistisk. Det samme gjelder kanter og overganger. Noen steder er det skarpe, tydelige skiller mellom farger, andre steder er overgangene nærmest utvisket. Dette bidrar til å skape form og gjengi noe realistisk på papir. Jeg måtte stoppe opp og fundere litt over fargevalget underveis, i det jeg ville ha frem at sjokoladestrøet fortsatt er tørt enkelte steder. Det var noe nytt for meg, der jeg må stoppe opp og fundere litt på hvordan jeg skal løse det. Det skjer alltid, for hvert maleri jeg maler kommer det slike overraskelser som byr på noe nytt, det er alltid noe nytt å lære. Gøy! Og noen ganger frustrerende....... Jeg tror jeg har løst det her, jeg valgte en kaldere og lysere bruntone slik at flekkene som fortsatt er tørr trer mer frem. 

Så der har dere det, jeg nærmer meg mål og kan sannsynligvis avslutte denne demoen i neste innlegg! Dersom sola blir her en stund til kan det gå noen dager, men det blir ikke så altfor lenge til. Inntil da - nyt livet der dere er! 

Still life demo #3

Det handler om å se. Om du tegner eller maler, når du velger realisme handler det om å se. Farge, form, lys, skygge - det handler om å virkelig se. I første innlegg snakket jeg litt om fotorealisme/hyperrealisme - diskusjonen rundt disse retningene. Jeg sa også at jeg sannsynligvis kom tilbake til den, selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av det. Men jeg vil likevel gjøre en avklaring rundt dette, nettopp fordi jeg får så mange spørsmål om temaet. Først av alt, jeg har veldig stor respekt for fotorealistene/hyperrealistene! Det kreves høy teknisk kompetanse, tålmodighet og dedikasjon å male fotorealistisk. De er etter min mening svært dyktige og talentfulle kunstnere.
La du merke til at jeg sier "de"...? Det er bevisst fra min side. Jeg anser ikke meg selv for å være fotorealist eller hyperrealist. Når jeg nå skal fortelle mer om hvordan jeg jobber meg gjennom maleprosessen kommer det frem hvorfor.

Fotorealismen som retning startet på slutten av 60-tallet av en gruppe kunstnere fra USA. Den tekniske definisjonen sier at fotorealisme er en kunstretning som omhandler maling, tegning og andre grafiske medium, der kunstneren studerer et fotografi og forsøker å gjengi bildet så realistisk som mulig med et annet medium. Hyperrealisme er en avansert form for fotorealisme, der en gjerne også fokuserer på emosjoner og/eller narrativ. Ut ifra disse definisjonene er ikke min teknikk innenfor, idet jeg ikke har som mål, eller gjør forsøk på en realistisk gjengivelse av et fotografi. Tvert imot, når jeg velger farger gjøres det ut ifra mitt blikk, slik jeg ser dem og opplever dem. Noen ganger er det nært opptil fotoet, mens andre ganger er det farger jeg opplever, som egentlig ikke er der. Soft pastell har den unike egenskapen at fargene er særdeles rene og klare, de er ikke blandet ut med ulike våte medium som falmer fargene eller tar bort den opprinnelige fargen i pigmentene. Bindemidlene som brukes i pastell er tørre, og beholder fargepigmentenes opprinnelige farge i høy grad. Dette er grunnen til at pastellene er mitt førstevalg, maleriene blir veldig fargesterke og klare, og dette tiltrekker meg. Det påvirker også fargevalgene mine, det er gøy å leke med mulighetene pastellenes egenskaper gir. Det betyr også at jeg ikke er fotorealist, jeg fyller ikke kravene i definisjonen. En klok mann kalte en gang bildene mine for romantisk realisme, og det er egentlig den "boksen" som har føltes mest hjemme for meg. Dersom en absolutt skal sette ting i bås. Det er jeg heller ikke spesielt opptatt av, men for dem som måtte være det så har jeg avklart det også.

Ok, nok fundering over termer og båser - over til maling! Her er et bilde av første steg, der jeg velger en fargepalett og prøver meg litt frem til en hovedpalett. Som du ser, tegningen består stort sett bare av hovedlinjene, med noen halvhjertede markeringer av skygge og form her og der. Jeg er utålmodig, jeg vil som regel helst rett inn i malingen! Det er likevel verdt å investere litt tid på skisse og tegning, det hjelper meg å bli kjent med formen på det jeg skal male. Når jeg begynner å male står uansett overraskelser i kø, alt vi ser rundt oss hver dag består av så utrolig mange detaljer og nyanser, jeg har opplevd gang på gang at jeg sitter og tenker "wow, er det sånn det egentlig ser ut"....og der ligger poenget med å se det du maler. Du må male det du ser, ikke det du tror du ser. Det hjelper ikke med en god tegning i bunn, med fine farger eller personlige strøk. Hvis du ikke observerer, tar inn og forstår hva du ser, så vil maleriet gjenspeile dette. Da oppstår feil som river den som ser ut av opplevelsen, når målet er realisme.

Det går fremover, som dere ser, jeg har det gøy med soft isen - men blir innmari sulten! ;-) Jeg har valgt ut en fargepalett som består av ulike bruntoner, det er sikkert 10 - 15 ulike nyanser brunt her, 4-5 ulike gråfarger, litt blått, litt krem, litt gult, litt lilla, litt rødt og litt hvitt - jeg mikser inn de fargene jeg ser, og de jeg føler! Jeg bygger opp bildet lag på lag, og blander inn forskjellige farger til jeg finner det jeg er ute etter. Jeg jobber frem detaljer samtidig, jeg trives best når jeg ser hvordan det blir fortløpende. Jeg fokuserer mye på form - igjen er observasjon nøkkelen til et realistisk uttrykk.
Jeg har det gøy, det går fremover jevnt og trutt og jeg er snart klar med neste innlegg. Vi sees! :)

Still life demo #2

Det går ganske raskt unna, her er jeg klar med del 2 - og sikkert del 3 av demoen. Forrige del ble avsluttet med skisse klargjort for pastellpapir. Det kan hende det blir en del teknisk prat i dette innlegget, med fokus på materialene jeg bruker. For oss som maler med soft pastell er det aldri kjedelig, men det kan kanskje være det for andre... ;-) Materialene er viktig, både for uttrykket en er ute etter og i forhold til kvalitet og varighet. Det finnes utrolig mange forskjellige produkter, også for pastell. Det er ikke slik at du trenger å bruke papir spesiallaget for pastell. En kan også bruke vanlig tegnepapir, papir beregnet for akvarell, en skisseblokk, om så kopipapir. Det finnes også mange forskjellige typer pastellkritt - harde, myke, billige og dyre. For en nybegynner er det helt greit å velge produkter i studentkvalitet og billig papir. Disse er imidlertid ikke egnet for profesjonelle arbeider, de holder ikke god nok kvalitet. Dette går først og fremst utover lysfasthet, der maleriene/tegningene vil falme raskt.

Jeg maler på Sennelier La Carte, et spesiallaget papir for pastell. Jeg bruker også andre papir, Pastelmat, Wallis, Colorfix, velour, men ingen har så langt kommet opp mot La Carte. I pastellsamlingen min (det blir en samling når man blir bitt av basillen...) har jeg et utvalg av ulike merker, i forskjellige kvaliteter. I tillegg bruker jeg pastellblyanter. For spesielt interesserte - mine favoritter er Girault, Terry Ludwig, Unison, og Faber Castell. Jeg har et ganske stort utvalg etterhvert, også av andre merker, men dette er de jeg foretrekker. Av blyanter bruker jeg Faber Castell, Derwent og Carbothello. Det er stort sett det som skal til, i tillegg til knetgummi og kanskje et viskelær. Jeg har en del verktøy, tortillions og colorshapers, men det er sjelden jeg bruker disse lengre. Fingrene holder i massevis som verktøy! Mer om det senere...men - jeg bruker alltid profesjonelle materialer, som er testet for lysfasthet. Pasteller i god kvalitet beholder sine særskilte rene og klare farger i århundrer når materialene er gode. Vil du vite mer om materialer så finner du informasjon på egen side her i bloggen Om pastell. 

Tilbake til selve demoen.....her er skissen overført til pastellpapiret. Jeg bruker kullstift til dette, og fikserer det slik at tegningen ikke forsvinner så lett når jeg begynner å male. Kullstiften er så myk at den ikke lager merker i papiret, og fungerer helt utmerket sammen med pastell. 

Ok, det er grunnarbeidet - klar til å begynne å male! Det er i for seg en annen stor diskusjon som går i kunstkretser - er det tegning eller maleri? Det er muligens fortsatt uavklart, idet tegning for mange er en del av teknikken. Pastell kan brukes på forskjellige måter, du kan tegne som du gjør med en blyant, eller du kan bryte krittene i biter og bruke den brede siden for å male. Uansett blander en farger som en gjør med våte medium (olje, akryl, akvarell), der fargene blandes direkte på papiret. Pastellkrittene og fingrene fungerer som pensel. For min del er nok tegning en utpreget del av teknikken min, jeg føler selv at jeg tegner. Samtidig blander jeg fargene og bruker større strøk med krittene - så om det da er maling eller tegning kan sikkert diskuteres. Men nettopp det at vi blander farger, og former motivet med krittene gjør det til et maleri. Har jeg skjønt. Jeg er ikke så fryktelig opptatt av akkurat det heller....

Sånn ser det ut der jeg jobber...jeg liker meg best ved tegnebordet mitt når jeg maler stilleben. Når jeg maler landskap bruker jeg staffeli, da er det greit å ha mulighet til å kunne bevege seg og se maleriet fra avstand. For realistiske stilleben med små detaljer fungerer tegnebord best. Jeg har investert i en staffeli-lampe med dagslyspære for å få best mulig lys, og har pastellene plassert ved siden av meg. 

Alt klart for å gå i gang med den morsomme delen - og den kommer i neste innlegg! Sees da :)

Still life demo #1

Hei der.....på tide å prøve på et nytt innlegg?

Jeg får ofte spørsmål om det jeg gjør, og mange kommentarer på hvordan det er mulig å male så realistisk. Noen lurer på om jeg maler oppå foto, andre har spørsmål om teknikk og materialer. Jeg tenkte at det kanskje var på tide å lage en demo der jeg beskriver litt fra min prosess, og samtidig blåse litt liv i bloggen! Det er fullt mulig å male så realistisk som jeg gjør, både med pastell som jeg bruker, og med andre medier. Det er også fullt mulig å male mye mer realistisk enn det jeg gjør. Det handler om tid og hvor langt den enkelte ønsker å gå.

Det foregår en del diskusjoner rundt fotorealisme/hyperrealisme - hvorvidt det kan regnes som kunst. Ikke minst vet jeg at en del ikke skjønner vitsen med å male fotorealistisk når en kan ta et bilde. Jeg er ikke spesielt opptatt av den diskusjonen selv, men jeg kan like godt avklare min holdning kort og greit. For det første, det er ikke et foto, det er skapt av menneskehender. Det må da være en udiskutabel forskjell mellom et foto fremstilt gjennom et apparat, og et maleri skapt direkte med hendene? For det andre, gode tegneferdigheter er absolutt nødvendig når en velger å male realistisk, og det er såvidt jeg har forstått en veletablert oppfatning i kunstkretser at tegning er basis for det meste innen kunst. Det samme gjelder basiskunnskaper- det er ikke mulig å male realistisk/fotorealistisk uten god generell kunnskap om farge, perspektiv, valør, komposisjon osv osv. Dermed er vi vel godt innenfor? For det tredje, det er gøy! Det er tidkrevende, det er frustrerende, det er motgang og hodebry, men det er så usannsynlig gøy å jobbe seg gjennom hele prosessen! Til syvende og sist er det egentlig det eneste som har betydning for meg, resten av diskusjonen er ikke så interessant for meg. Jeg kommer sikkert innom temaet senere, men her er da min holdning til hele den diskusjonen.

Over til selve demoen!

Jeg finner inspirasjon over alt. Når som helst, hvor som helst. Noen ganger kan det være ideer som har surret en stund, der jeg jobber frem en komposisjon ut i fra det. Andre ganger blir jeg spontant fanget av noe jeg ser. Jeg har som regel en skisseblokk i veska når jeg drar noen steder. Jeg bruker kameraet på mobilen, eller min digitale skisseblokk på ipaden. Utgangspunktet for denne demoen er et bilde jeg knipset med mobilen.

Jeg likte lyset og formen, og knipset bildet - forøvrig smakte den helt utmerket! Her er ikke bakgrunnen spesielt attraktiv, men bildet fungerer godt nok utover det. Bakgrunnen er ikke planlagt ennå, det tar jeg underveis når jeg ser hvordan hovedmotivet utvikler seg. Jeg har ennå ikke valgt ut fargepalett, dermed vil jeg heller vente med bakgrunnen til jeg har valgt ut hvilken palett jeg skal bruke. Det varierer hvorvidt jeg planlegger bakgrunn fra starten av, noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. For min del fungerer det greit, men jeg venter som regel aldri helt til slutt med å jobbe med bakgrunnen, den tar jeg parallelt med resten.


Første steg på et nytt maleri er å tegne en skisse. Jeg fokuserer ikke på detaljer, jeg tegner stort sett ned hovedlinjene, og markerer lys og skygge. Det viktigste er å sørge for at perspektiv er rett, og at komposisjonen fungerer. Hvis det er feil på tegningen fra starten av kan det bli trøbbel senere, så jeg bruker tid på å sjekke at det ser ut slik jeg vil og at det ikke er store feil. Denne gang har jeg brukt billig kopipapir og en mekanisk blyant til skissen - fordi det lå nærmest. ;-)

Som du ser, jeg starter med en tegning som ikke er spesielt detaljert, jeg fokuserer på hovedlinjene og markerer noen områder der lys/skygge er tydelig. Resten av detaljene legger jeg til når jeg starter å male. Neste steg er å overføre tegningen til papiret jeg skal male på. Det blir et ekstra steg før selve maleprosessen skal starte, men det sparer meg for problemer senere. Jeg maler for det meste på Sennelier La Carte. Dette er et såkalt "sandpapir", der overflaten på papiret føles som nettopp sandpapir. Papiret er spesiallaget for soft pastell, og gir bedre grep for pastellene. Det tar også flere lag med farge. Samtidig er overflaten sårbar, og tåler ikke så mye før det slites. Derfor tegner jeg en skisse på annet papir først, slik at jeg kan viske ut og justere uten å slite på sandpapiret. Jeg har også opplevd at papiret kan få varige merker dersom jeg tegner for hardt med grafitt, som ikke lar seg dekke med pastell. En dyrekjøpt erfaring, det er ikke noe særlig å oppdage at papiret ikke tar til seg farge etter å ha lagt ned 50 - 60 timer på et maleri... Grunnarbeid er snart ferdig, tegningen er klargjort og skal nå overføres til sandpapir, dette blir 24x32 cm. Jeg har valgt et mørk grått papir for dette motivet, jeg liker å ha kontrast mellom papir og motiv når jeg maler. Dette er et personlig valg, det er kanskje mer vanlig å velge en mellomtone på papiret slik at en får mer kontroll på de mørkeste og lyseste fargene, men jeg trives med å jobbe på mørk bakgrunn.

Så, that`s it for i dag, neste innlegg vil handle om farge, materialer og maleteknikk, da starter den beste delen av prosessen. Spørsmål? Kommentarer? Kommentarfeltet er åpent for den som vil, jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan! Sees senere :-)