Jeg får ofte spørsmål om hvordan maleriene mine blir til, hvordan det går an å få det til å se så virkelig ut. Det skal dere få bli mer kjent med etterhvert, i fremtidige poster. Når jeg nå sitter her og skal skrive den første posten om mitt arbeid er det mange tanker som krangler om plass - men jeg har valgt å bruke denne posten på å vise starten på min utvikling som maler - og den jeg er i dag. Å utvikle ferdigheter innen et område består bestandig av hardt arbeid - om du vil noe. Som kunstner har jeg ikke hatt mulighet til å utdanne meg formelt, så veien frem har vært kronglete, tidvis bratt og regntung, tidvis solfylt og bred. Veien er lang, og jeg tror ikke egentlig at jeg vet hvor jeg befinner meg - det er så mange avstikkere å ta... Noen merker langs veien kjenner jeg, og et av dem finnes tilbake i 2002. Da oppdaget jeg hvilke muligheter som bor i pastell, og begynte å utforske dem.
Mitt første pastellmaleri, og mitt første stilleben, malt etter et originalverk av Alfredo Gomez:
"Stilleben med epler" 2002 |
"Etter skoletid" 2011 |
Jeg kunne nå ha sammenlignet disse to maleriene og sagt mye om hva forskjellen består av. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg har valgt å vise dem for å illustrere at hardt, fokusert arbeid betaler seg. Mitt første maleri står i glass og ramme på kjøkkenet mitt. Jeg ser det hver dag, og det kan gi meg mange slags tanker. Det viktigste er motivasjonen - det blir så synlig at det går fremover. Det første bildet er et noe hjelpeløst forsøk på å kopiere en dyktig kunstner, det andre er mitt arbeid fra ide til ferdig maleri. Imellom ligger mange timers studier og arbeid, frustrasjon og glede. Og fremfor alt, en brennende lyst til å skape.