Portrett i tørrpastell - øver på ny teknikk!

Jeg sa i et innlegg at jeg skulle komme tilbake til portrettet jeg malte av de to søstrene, der jeg går litt mer inn på de tekniske sidene. Jeg er i stor grad selvlært, jeg har ikke hatt mulighet til å ta så mye utdanning som jeg skulle ønske - bortsett fra et år på Visuell kunst ved universitetet i Bodø. Jeg skulle så gjerne ha tatt mer utdanning, så hvem vet? Vel, uansett, jeg jobber hele tiden med å utvikle meg videre, og i dag finnes det så mange muligheter på internett. Jeg har lenge vært glad i Cuong Ngyen sine portretter i tørrpastell, så jeg har kjøpt en ebok av ham og har startet et portrett for å lære hans teknikk. Ngyen's teknikk skiller seg fra min på flere måter, blant annet bruker han ikke fingrene eller verktøy for å blande fargene, og han bruker et grønt (!!) lag for å få frem hud toner. Resultatet hans er fantastisk flott, og en stil som virkelig appellerer til meg. Jeg har for sikkerhetsskyld valgt et foto med to søstre. Hvorfor ikke gjøre det ekstra vanskelig...

Jeg testet ut teknikken litt på forhånd, og resultatet ble egentlig ikke så verst:

Her vises bare litt av den grønne under malingen, men jeg ble positivt overrasket over hvor bra det fungerte etterhvert som jeg mikset inn andre farger. Gøy! 😃

Jeg startet portrettet med å tegne inn hovedlinjene og skygger med to nyanser av brent sienna. Jeg bruker bare pastellblyanter med denne teknikken, og jeg bruker Sennelier La Carte papir. Jeg startet faktisk dette portrettet på et annet papir - Pastelpad - som ikke fungerte spesielt bra. Det er stor forskjell på papir, og denne teknikken krever et papir som tåler jobbing i mange lag. Skulle nok ha fulgt Cuong Ngyen sine råd...jeg får finne noe annet å bruke det papiret på, så langt har det ikke fungert for meg på noe område. Jeg liker meg dårlig når det føles som om papiret jobber imot meg...

Tilbake til portrettet mitt, her er første lag - skissen:

Jeg planla en enkel bakgrunn - dvs egentlig ingen bakgrunn i det hele tatt, og har brukt et sandfarget papir. Tror det kan fungere fint for dette portrettet, jeg vil gjerne at det skal gi et mykt inntrykk, motivet innbyr til det.

Så kommer neste lag - det grønne laget. Jeg ville aldri ha funnet på å bruke grønt som undermaling selv, og jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er spesielt tiltrekkende på det stadiet...

Det popper opp en og annen tanke om at skissen vel egentlig var fin i seg selv, det er med skrekkblandet fryd at jeg plukker frem de grønne blyantene...😧😳 

Tre nyanser av grønt....jeg leser og studerer, og føler meg egentlig ganske skeptisk på dette stadiet. Selv om jeg har testet det ut på mindre objekter så kjennes det plutselig langt mer skummelt å gå løs på et helt portrett.....eller to, som jeg har vært så smart å velge.....og resultatet ble sånn her:

Vel, ikke spesielt vakkert, må jeg si.....det må sies at de første lagene egentlig har gått forbausende fort. Jeg jobber med å se form, få på plass lys og skygge, og har prøvd å ikke henge meg så veldig mye opp i å få frem likhet ennå. Jeg er veldig glad i detaljer og synes det er den morsomste delen av prosessen, og har faktisk klart å la være å pirke med detaljer - selv om det klør i fingrene! Dette kommer senere, neste steg er å jobbe frem hud tonene. Har såvidt startet med dette, og merker at det nå tar lengre tid. Har så smått begynt å jobbe med detaljer, og få frem likhet, i tillegg til å jobbe frem hud tonene. Det ser ut til å gå rett vei nå, men har ennå langt igjen...her følger tre bilder fra ulike stadier i prosessen:

Som dere ser, fargene bygges gradvis opp, og gir etterhvert en naturlig hud tone. Mye små justering frem og tilbake, vurderinger i forhold til hvor lyset skal forsterkes eller dempes ned. Har så langt klart å holde meg til det opprinnelige målet som var å male et portrett uten å henge meg for mye opp i detaljer. Jeg ville få frem den vare følelsen mellom disse to, omsorgen som vises så tydelig hos storesøster - jeg ville få frem en ro og varme i bildet.

Her nærmer det seg de siste justeringene. Jeg er så langt fornøyd med resultatet, og er ekstra fornøyd med at jeg ikke har lagt inn for mye detaljer, jeg synes motivet kler det. Tid for å avgjøre om bakgrunnen skal holdes helt enkel, eller om jeg skal legge inn noe mer. Siden dette er et øvings-prosjekt for meg selv så  bestemte jeg meg for å leke litt, og endte med å legge inn litt pynt.

"Søstre", tørrpastell på papir, 30x40 cm

Sånn ble det til slutt, fornøyd med teknikken og med resultatet. Veldig gøy å jobbe med, ser helt klart for meg at denne teknikken tar jeg med meg videre. 

Nye prosjekter venter - ha en fin dag!