Med blanke ark......

.....og slik fremstår bloggen min i dag. Det skal den ikke fortsette med, bloggen er tatt ned slik den fremsto, og får nå en sårt tiltrengt oppdatering og oppussing. Mine blogger har vært utsatt for en sterk grad av neglisjering over lang tid, og både innlegg og form ble bare utdatert og rotete. Jeg går dermed løs på en større omlegging på alle fronter, og håper det kan medføre at bloggene blir interessante å følge fremover!

Jeg er et barn av min tid, jeg er et nysgjerrig og evig engasjert menneske som omfavner de nye former for kommunikasjon vi har til rådighet. All verdens informasjon er tilgjengelig til enhver tid. Fellesskap og bekjentskaper innen dine interessefelt er et tastetrykk unna. Verden blir mindre. Vi blir litt bedre kjent. Vi blir rikere.

Så hvorfor skriver jeg dette da, i en blogg som skal handle om kunst? Jeg er et barn av min tid, også i mitt virke innen kunst. Jeg er selvlært som maler, min kunnskap og mine ferdigheter er utviklet av meg, gjennom livet mitt. Dog ikke uten hjelp, og det er her internett kommer inn. Det har åpnet opp en stor verden, et stort fellesskap av kunstnere fra hele verden - en overflod av kunnskap, mennesker som deler sine erfaringer, mennesker som villig deler sin kunnskap og gir tilbakemelding til hverandre. Slik har jeg utviklet meg og vokst, ikke alene men med hjelp av et verdensomspennende fellesskap. Det er fantastisk, er det ikke....?

Jeg fant min stemme, mitt uttrykk og mitt medium der ute, et tilfeldig søk på internett førte til at jeg oppdaget pastell som eget medium. Som så mange andre tenkte jeg på pastell som et verktøy for å lage skisser, forarbeider, studier - ikke som et eget selvstendig medium. Mange søk, mer kunnskap, mer inspirasjon - mye prøving og feiling, mye egeninnsats, mange timers arbeid ligger bak - men min stemme i dag er blitt tydelig og sterk, og den kommer frem gjennom mine pastellmalerier.

Jo, verden er blitt mindre og mulighetene er mange - der ute. Her hjemme da?
Jeg stiller spørsmålet fordi jeg har gått noen runder med meg selv - skal jeg ha en egen blogg - hva vil jeg med det, egentlig? Jeg fant ikke så mange kunstblogger på norsk, som tematiserer det jeg er opptatt av - hver dag, hver time, hvert minutt....jeg savner det samme fellesskapet som jeg har funnet utenfor våre grenser. Så svaret er, ja, jeg skal ha en blogg - jeg vil dele min kunnskap, mitt engasjement, min lidenskap - på norsk, her hjemme. Kanskje kan noen inspireres? Kanskje kan kunnskap om kunst spres og deles? Kanskje er det flere der ute som tenker det samme?

Bloggen skal pusses opp. Den skal få ny form, nytt innhold, blanke ark skal fylles med farge, med ord, med musikk og med kjærlighet til kunst.

Er det flere stemmer der ute....? La dem høres.......og del dem gjerne med meg!