Still life demo #4

Se der ja, dagene flyr....igjen.... ;) Jaja, det er vel bare å innse at dette er en sakteblogg, det er lite sannsynlig at det kommer daglige oppdateringer herfra! Jeg er nordlending, og i år ble det sånn at sommeren kom i august - det er bare å nyte solstrålene når de er her så de siste ukene har dreid seg om uteliv - og musikk! En helt annen greie, jeg spiller i band også og deler tiden min mellom musikk og maling - og nå har det vært fokus på konsert og band.

Men - det betyr ikke at det ikke skjer noe med soft isen min! Jeg har kommet ganske langt, så jeg tenkte jeg skulle lage et lite innlegg som viser fremgangen.

Jeg jobber jevnt og trutt med selve isen, bit for bit går det fremover. Jeg er klar over at mange skolerte har lært å bygge opp et maleri ved å jobbe med hele motivet samtidig. Jeg ser selvfølgelig fornuften i det, det er enklere å holde kontroll på fargene når du ser samspillet i alt. Det er ikke nok å bare tenke på hvilke farger du bruker, det er minst like viktig - om ikke mer viktig - å tenke på valør, tone og intensitet. Selve fargen er egentlig underordnet, hvis du er nøye i observasjonene dine og velger riktig valør kan du skape et realistisk uttrykk selv om du velger en "feil" farge. Jeg jobber da ikke slik en "bør", jeg jobber ferdig del etter del, og det fungerer helt fint for meg. Jeg har trent opp øyet mitt gjennom mange år og føler meg trygg på valør og tone, dermed har jeg kontroll hele veien. I tillegg er jeg ikke så redd for å gjøre feil, pasteller er relativt greie å rette opp om jeg velger feil innimellom. Når det er sagt, jeg har en annen fremgangsmåte når jeg maler landskap, da er jeg mer opptatt av å se helheten, da maler jeg mer over hele bildet hele veien. 

Se her, nesten ferdig med kremen! Jeg er egentlig kommet til kjeksen, jeg jobber nå med å velge farger til den. Det hører hjemme i neste innlegg, jeg har ikke tatt bilde av det ennå! Som dere ser har jeg valgt varme farger i stor grad til isen. Jeg har lagt inn kalde farger enkelte steder, hovedsaklig blått for å lage en kontrast til de varme bruntonene. Blåfargene ligger i skyggene. Det er lurt å tenke kontrast når du maler realistisk (du må det, i grunnen...) varme kontra kalde farger, lyse kontra mørke, intense kontra dempede - samspillet er sentralt for å lykkes! Det som kanskje fikk meg til å male denne isen var refleksjonene, jeg hadde lyst til å få frem den skinnende delen av isen. Da er samspillet og kontrastene mellom fargene viktig å kontrollere. I tillegg legger jeg inn farger som ikke egentlig er der - som jeg sa i et tidligere innlegg - det er farger jeg opplever når jeg studerer det jeg maler. Her er det blåfarger, lilla og litt rødt som er lagt inn i skyggene og i sjokoladen. Det er farger du ikke finner i virkeligheten, men de oppleves riktig for øyet, fordi valør og tone er korrekt. 

Et annet poeng med å kontrollere farger er at de danner form. Dersom fargevalget er feil vil ikke objektet jeg maler fremstå tredimensjonalt og realistisk. Det samme gjelder kanter og overganger. Noen steder er det skarpe, tydelige skiller mellom farger, andre steder er overgangene nærmest utvisket. Dette bidrar til å skape form og gjengi noe realistisk på papir. Jeg måtte stoppe opp og fundere litt over fargevalget underveis, i det jeg ville ha frem at sjokoladestrøet fortsatt er tørt enkelte steder. Det var noe nytt for meg, der jeg må stoppe opp og fundere litt på hvordan jeg skal løse det. Det skjer alltid, for hvert maleri jeg maler kommer det slike overraskelser som byr på noe nytt, det er alltid noe nytt å lære. Gøy! Og noen ganger frustrerende....... Jeg tror jeg har løst det her, jeg valgte en kaldere og lysere bruntone slik at flekkene som fortsatt er tørr trer mer frem. 

Så der har dere det, jeg nærmer meg mål og kan sannsynligvis avslutte denne demoen i neste innlegg! Dersom sola blir her en stund til kan det gå noen dager, men det blir ikke så altfor lenge til. Inntil da - nyt livet der dere er! 

Still life demo #3

Det handler om å se. Om du tegner eller maler, når du velger realisme handler det om å se. Farge, form, lys, skygge - det handler om å virkelig se. I første innlegg snakket jeg litt om fotorealisme/hyperrealisme - diskusjonen rundt disse retningene. Jeg sa også at jeg sannsynligvis kom tilbake til den, selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av det. Men jeg vil likevel gjøre en avklaring rundt dette, nettopp fordi jeg får så mange spørsmål om temaet. Først av alt, jeg har veldig stor respekt for fotorealistene/hyperrealistene! Det kreves høy teknisk kompetanse, tålmodighet og dedikasjon å male fotorealistisk. De er etter min mening svært dyktige og talentfulle kunstnere.
La du merke til at jeg sier "de"...? Det er bevisst fra min side. Jeg anser ikke meg selv for å være fotorealist eller hyperrealist. Når jeg nå skal fortelle mer om hvordan jeg jobber meg gjennom maleprosessen kommer det frem hvorfor.

Fotorealismen som retning startet på slutten av 60-tallet av en gruppe kunstnere fra USA. Den tekniske definisjonen sier at fotorealisme er en kunstretning som omhandler maling, tegning og andre grafiske medium, der kunstneren studerer et fotografi og forsøker å gjengi bildet så realistisk som mulig med et annet medium. Hyperrealisme er en avansert form for fotorealisme, der en gjerne også fokuserer på emosjoner og/eller narrativ. Ut ifra disse definisjonene er ikke min teknikk innenfor, idet jeg ikke har som mål, eller gjør forsøk på en realistisk gjengivelse av et fotografi. Tvert imot, når jeg velger farger gjøres det ut ifra mitt blikk, slik jeg ser dem og opplever dem. Noen ganger er det nært opptil fotoet, mens andre ganger er det farger jeg opplever, som egentlig ikke er der. Soft pastell har den unike egenskapen at fargene er særdeles rene og klare, de er ikke blandet ut med ulike våte medium som falmer fargene eller tar bort den opprinnelige fargen i pigmentene. Bindemidlene som brukes i pastell er tørre, og beholder fargepigmentenes opprinnelige farge i høy grad. Dette er grunnen til at pastellene er mitt førstevalg, maleriene blir veldig fargesterke og klare, og dette tiltrekker meg. Det påvirker også fargevalgene mine, det er gøy å leke med mulighetene pastellenes egenskaper gir. Det betyr også at jeg ikke er fotorealist, jeg fyller ikke kravene i definisjonen. En klok mann kalte en gang bildene mine for romantisk realisme, og det er egentlig den "boksen" som har føltes mest hjemme for meg. Dersom en absolutt skal sette ting i bås. Det er jeg heller ikke spesielt opptatt av, men for dem som måtte være det så har jeg avklart det også.

Ok, nok fundering over termer og båser - over til maling! Her er et bilde av første steg, der jeg velger en fargepalett og prøver meg litt frem til en hovedpalett. Som du ser, tegningen består stort sett bare av hovedlinjene, med noen halvhjertede markeringer av skygge og form her og der. Jeg er utålmodig, jeg vil som regel helst rett inn i malingen! Det er likevel verdt å investere litt tid på skisse og tegning, det hjelper meg å bli kjent med formen på det jeg skal male. Når jeg begynner å male står uansett overraskelser i kø, alt vi ser rundt oss hver dag består av så utrolig mange detaljer og nyanser, jeg har opplevd gang på gang at jeg sitter og tenker "wow, er det sånn det egentlig ser ut"....og der ligger poenget med å se det du maler. Du må male det du ser, ikke det du tror du ser. Det hjelper ikke med en god tegning i bunn, med fine farger eller personlige strøk. Hvis du ikke observerer, tar inn og forstår hva du ser, så vil maleriet gjenspeile dette. Da oppstår feil som river den som ser ut av opplevelsen, når målet er realisme.

Det går fremover, som dere ser, jeg har det gøy med soft isen - men blir innmari sulten! ;-) Jeg har valgt ut en fargepalett som består av ulike bruntoner, det er sikkert 10 - 15 ulike nyanser brunt her, 4-5 ulike gråfarger, litt blått, litt krem, litt gult, litt lilla, litt rødt og litt hvitt - jeg mikser inn de fargene jeg ser, og de jeg føler! Jeg bygger opp bildet lag på lag, og blander inn forskjellige farger til jeg finner det jeg er ute etter. Jeg jobber frem detaljer samtidig, jeg trives best når jeg ser hvordan det blir fortløpende. Jeg fokuserer mye på form - igjen er observasjon nøkkelen til et realistisk uttrykk.
Jeg har det gøy, det går fremover jevnt og trutt og jeg er snart klar med neste innlegg. Vi sees! :)

Still life demo #2

Det går ganske raskt unna, her er jeg klar med del 2 - og sikkert del 3 av demoen. Forrige del ble avsluttet med skisse klargjort for pastellpapir. Det kan hende det blir en del teknisk prat i dette innlegget, med fokus på materialene jeg bruker. For oss som maler med soft pastell er det aldri kjedelig, men det kan kanskje være det for andre... ;-) Materialene er viktig, både for uttrykket en er ute etter og i forhold til kvalitet og varighet. Det finnes utrolig mange forskjellige produkter, også for pastell. Det er ikke slik at du trenger å bruke papir spesiallaget for pastell. En kan også bruke vanlig tegnepapir, papir beregnet for akvarell, en skisseblokk, om så kopipapir. Det finnes også mange forskjellige typer pastellkritt - harde, myke, billige og dyre. For en nybegynner er det helt greit å velge produkter i studentkvalitet og billig papir. Disse er imidlertid ikke egnet for profesjonelle arbeider, de holder ikke god nok kvalitet. Dette går først og fremst utover lysfasthet, der maleriene/tegningene vil falme raskt.

Jeg maler på Sennelier La Carte, et spesiallaget papir for pastell. Jeg bruker også andre papir, Pastelmat, Wallis, Colorfix, velour, men ingen har så langt kommet opp mot La Carte. I pastellsamlingen min (det blir en samling når man blir bitt av basillen...) har jeg et utvalg av ulike merker, i forskjellige kvaliteter. I tillegg bruker jeg pastellblyanter. For spesielt interesserte - mine favoritter er Girault, Terry Ludwig, Unison, og Faber Castell. Jeg har et ganske stort utvalg etterhvert, også av andre merker, men dette er de jeg foretrekker. Av blyanter bruker jeg Faber Castell, Derwent og Carbothello. Det er stort sett det som skal til, i tillegg til knetgummi og kanskje et viskelær. Jeg har en del verktøy, tortillions og colorshapers, men det er sjelden jeg bruker disse lengre. Fingrene holder i massevis som verktøy! Mer om det senere...men - jeg bruker alltid profesjonelle materialer, som er testet for lysfasthet. Pasteller i god kvalitet beholder sine særskilte rene og klare farger i århundrer når materialene er gode. Vil du vite mer om materialer så finner du informasjon på egen side her i bloggen Om pastell. 

Tilbake til selve demoen.....her er skissen overført til pastellpapiret. Jeg bruker kullstift til dette, og fikserer det slik at tegningen ikke forsvinner så lett når jeg begynner å male. Kullstiften er så myk at den ikke lager merker i papiret, og fungerer helt utmerket sammen med pastell. 

Ok, det er grunnarbeidet - klar til å begynne å male! Det er i for seg en annen stor diskusjon som går i kunstkretser - er det tegning eller maleri? Det er muligens fortsatt uavklart, idet tegning for mange er en del av teknikken. Pastell kan brukes på forskjellige måter, du kan tegne som du gjør med en blyant, eller du kan bryte krittene i biter og bruke den brede siden for å male. Uansett blander en farger som en gjør med våte medium (olje, akryl, akvarell), der fargene blandes direkte på papiret. Pastellkrittene og fingrene fungerer som pensel. For min del er nok tegning en utpreget del av teknikken min, jeg føler selv at jeg tegner. Samtidig blander jeg fargene og bruker større strøk med krittene - så om det da er maling eller tegning kan sikkert diskuteres. Men nettopp det at vi blander farger, og former motivet med krittene gjør det til et maleri. Har jeg skjønt. Jeg er ikke så fryktelig opptatt av akkurat det heller....

Sånn ser det ut der jeg jobber...jeg liker meg best ved tegnebordet mitt når jeg maler stilleben. Når jeg maler landskap bruker jeg staffeli, da er det greit å ha mulighet til å kunne bevege seg og se maleriet fra avstand. For realistiske stilleben med små detaljer fungerer tegnebord best. Jeg har investert i en staffeli-lampe med dagslyspære for å få best mulig lys, og har pastellene plassert ved siden av meg. 

Alt klart for å gå i gang med den morsomme delen - og den kommer i neste innlegg! Sees da :)

Still life demo #1

Hei der.....på tide å prøve på et nytt innlegg?

Jeg får ofte spørsmål om det jeg gjør, og mange kommentarer på hvordan det er mulig å male så realistisk. Noen lurer på om jeg maler oppå foto, andre har spørsmål om teknikk og materialer. Jeg tenkte at det kanskje var på tide å lage en demo der jeg beskriver litt fra min prosess, og samtidig blåse litt liv i bloggen! Det er fullt mulig å male så realistisk som jeg gjør, både med pastell som jeg bruker, og med andre medier. Det er også fullt mulig å male mye mer realistisk enn det jeg gjør. Det handler om tid og hvor langt den enkelte ønsker å gå.

Det foregår en del diskusjoner rundt fotorealisme/hyperrealisme - hvorvidt det kan regnes som kunst. Ikke minst vet jeg at en del ikke skjønner vitsen med å male fotorealistisk når en kan ta et bilde. Jeg er ikke spesielt opptatt av den diskusjonen selv, men jeg kan like godt avklare min holdning kort og greit. For det første, det er ikke et foto, det er skapt av menneskehender. Det må da være en udiskutabel forskjell mellom et foto fremstilt gjennom et apparat, og et maleri skapt direkte med hendene? For det andre, gode tegneferdigheter er absolutt nødvendig når en velger å male realistisk, og det er såvidt jeg har forstått en veletablert oppfatning i kunstkretser at tegning er basis for det meste innen kunst. Det samme gjelder basiskunnskaper- det er ikke mulig å male realistisk/fotorealistisk uten god generell kunnskap om farge, perspektiv, valør, komposisjon osv osv. Dermed er vi vel godt innenfor? For det tredje, det er gøy! Det er tidkrevende, det er frustrerende, det er motgang og hodebry, men det er så usannsynlig gøy å jobbe seg gjennom hele prosessen! Til syvende og sist er det egentlig det eneste som har betydning for meg, resten av diskusjonen er ikke så interessant for meg. Jeg kommer sikkert innom temaet senere, men her er da min holdning til hele den diskusjonen.

Over til selve demoen!

Jeg finner inspirasjon over alt. Når som helst, hvor som helst. Noen ganger kan det være ideer som har surret en stund, der jeg jobber frem en komposisjon ut i fra det. Andre ganger blir jeg spontant fanget av noe jeg ser. Jeg har som regel en skisseblokk i veska når jeg drar noen steder. Jeg bruker kameraet på mobilen, eller min digitale skisseblokk på ipaden. Utgangspunktet for denne demoen er et bilde jeg knipset med mobilen.

Jeg likte lyset og formen, og knipset bildet - forøvrig smakte den helt utmerket! Her er ikke bakgrunnen spesielt attraktiv, men bildet fungerer godt nok utover det. Bakgrunnen er ikke planlagt ennå, det tar jeg underveis når jeg ser hvordan hovedmotivet utvikler seg. Jeg har ennå ikke valgt ut fargepalett, dermed vil jeg heller vente med bakgrunnen til jeg har valgt ut hvilken palett jeg skal bruke. Det varierer hvorvidt jeg planlegger bakgrunn fra starten av, noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. For min del fungerer det greit, men jeg venter som regel aldri helt til slutt med å jobbe med bakgrunnen, den tar jeg parallelt med resten.


Første steg på et nytt maleri er å tegne en skisse. Jeg fokuserer ikke på detaljer, jeg tegner stort sett ned hovedlinjene, og markerer lys og skygge. Det viktigste er å sørge for at perspektiv er rett, og at komposisjonen fungerer. Hvis det er feil på tegningen fra starten av kan det bli trøbbel senere, så jeg bruker tid på å sjekke at det ser ut slik jeg vil og at det ikke er store feil. Denne gang har jeg brukt billig kopipapir og en mekanisk blyant til skissen - fordi det lå nærmest. ;-)

Som du ser, jeg starter med en tegning som ikke er spesielt detaljert, jeg fokuserer på hovedlinjene og markerer noen områder der lys/skygge er tydelig. Resten av detaljene legger jeg til når jeg starter å male. Neste steg er å overføre tegningen til papiret jeg skal male på. Det blir et ekstra steg før selve maleprosessen skal starte, men det sparer meg for problemer senere. Jeg maler for det meste på Sennelier La Carte. Dette er et såkalt "sandpapir", der overflaten på papiret føles som nettopp sandpapir. Papiret er spesiallaget for soft pastell, og gir bedre grep for pastellene. Det tar også flere lag med farge. Samtidig er overflaten sårbar, og tåler ikke så mye før det slites. Derfor tegner jeg en skisse på annet papir først, slik at jeg kan viske ut og justere uten å slite på sandpapiret. Jeg har også opplevd at papiret kan få varige merker dersom jeg tegner for hardt med grafitt, som ikke lar seg dekke med pastell. En dyrekjøpt erfaring, det er ikke noe særlig å oppdage at papiret ikke tar til seg farge etter å ha lagt ned 50 - 60 timer på et maleri... Grunnarbeid er snart ferdig, tegningen er klargjort og skal nå overføres til sandpapir, dette blir 24x32 cm. Jeg har valgt et mørk grått papir for dette motivet, jeg liker å ha kontrast mellom papir og motiv når jeg maler. Dette er et personlig valg, det er kanskje mer vanlig å velge en mellomtone på papiret slik at en får mer kontroll på de mørkeste og lyseste fargene, men jeg trives med å jobbe på mørk bakgrunn.

Så, that`s it for i dag, neste innlegg vil handle om farge, materialer og maleteknikk, da starter den beste delen av prosessen. Spørsmål? Kommentarer? Kommentarfeltet er åpent for den som vil, jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan! Sees senere :-)

Hjelp, hva skjer....painters block!

Tiden flyr, aldeles for fort! Gode intensjoner, jeg skal oppdatere blogg og websider jevnlig, jeg skal skrive ned tankene mine, prosessen min, erfaringer jeg gjør....vel, det er godt å ha visjoner, er det ikke...? Blir ikke særlig spennende å følge en blogg da tenker jeg, med den digitale verdens høye tempo... Jeg nekter å være med på det høye tempoet, jeg trives ikke hvis jeg ikke selv får styre tiden min. Men et år siden siste oppdatering er litt i overkant da, det innrømmer jeg glatt...

Så hva er nytt på denne fronten? Jeg maler langsomt for tiden, og det blir ikke så mye - strever vel med det som så fint kalles "painters block" på engelsk. Så mitt atelier er for tiden ganske så kaotisk, jeg tør ikke en gang å telle over hvor mange nesten-ferdige, halvferdige og påbegynte malerier jeg har - men det er trangt om plassen her! Ideer til nye malerier bobler konstant, har ingen problemer med det - men de er tydeligvis ikke modne for å bli født ennå... Hva gjør en da, venter på at inspirasjonen skal komme? Mange kunstnere møter på disse periodene da det ikke ser ut til å fungere - lysten til å male er konstant, ideene er der - men timene der en sitter og stirrer på det uferdige maleriet og venter på inspirasjonen blir mange. Frustrasjonen er irriterende nær, og jeg tror ikke jeg er spesielt sjarmerende for dem som deler hus med meg...(sender herved en kjærlig tanke til min tålmodige mann). Jeg kunne sikkert ha skrevet mange innlegg bare om ham og alt han må leve med av gode og dårlige ideer!

Jeg lever med kunst hele tiden, også når jeg ikke er i "malemodus", og når det stopper opp og maleriene ikke vil ut bruker jeg tid på å lese kunstbøker og blader, se på kunst, besøke andre kunstneres hjemmesider, snakke med andre kunstnere, gå på utstillinger, og jeg fyller skissebøkene mine med ideer som hele tiden dukker opp. Jeg maler også. Jeg prøver andre medier, jeg prøver nye stiler, andre typer motiver og jeg gjør forberedende arbeid til fremtidige malerier. Jeg har ikke tro på at det er inspirasjon i seg selv som fører til god kunst (selv om det gjør prosessen så mye mer fornøyelig!), dermed er det bare å jobbe seg gjennom disse periodene der det butter i mot. Jeg tillater meg selv å ende opp med uferdige malerier, jeg tror det er bedre å male noe som ikke ender opp i et ferdig arbeid enn å vente på inspirasjonen. I starten av min kunstneriske reise var jeg veldig fokusert på at alt jeg gjorde måtte bli ferdig, og det måtte bli bra! Jeg la mye press på meg selv i forhold til å jobbe strukturert med et maleri, og jeg måtte prestere noe hver gang. Heldigvis fikk jeg gode råd fra erfarne kunstnere som hjalp meg til å tenke gjennom hvilke forventninger jeg har til meg selv. Så til dere som er i startfasen, eller har lyst til å begynne med maling/tegning, ta med dere følgende huskeregler:

1. Ikke forvent å lage et mesterverk hver gang! Kanskje er det de gangene et arbeid feiler du lærer mest - og du er en erfaring rikere som hjelper deg til å lykkes neste gang...
2. Ikke vær redd for å kaste bort dyre materialer på et bilde som ikke blir bra. Alt du gjør er verdifullt og bidrar til at du kan finne ditt uttrykk - tillat deg selv å eksperimentere og feile, også med de dyreste materialene du har...det finnes mer papir og maling - men den erfaringen du går glipp av dersom du er redd for å ødelegge materialene dine kan ikke erstattes.

Jeg tar med et bilde som nylig ble ferdig - ja, det hender at jeg kommer i mål også med painters block! Maleriet må nok puttes i klassen for bilder som helst ikke vil - men ble fullført likevel av en pågående og målrettet hånd. Jeg er veldig glad i å male glass, krom og alt som reflekterer og skinner, så klinkekulene i seg selv var stort sett bare gøy. Tegneseriebladet derimot var langt ifra like lystbetont så jeg vekslet litt på å male dette, i tillegg til fem - seks andre, fortsatt uferdige prosjekter. Jeg valgte et mindre format enn jeg vanligvis gjør, og dermed ble oppgaven lettere å forholde seg til. Et fullført maleri, stjerne i boka til meg - og jeg er nå i gang med et større maleri som så langt har vært langt mer fornøyelig. Kanskje det er i ferd med å løsne....
Happy painting til dere der ute!

Tid for arbeid....

Det har vært stille på bloggen - lenge. Ferietid først, sol og varme må til og er høyst fortjent for standhaftige nordlendinger, sommeren i nord har ikke vært imponerende! Ferietid er også kilde til inspirasjon og planlegging, det er aldri stille i min kreative verden, uansett hvor jeg befinner meg dukker det opp små og store glimt som øyeblikkelig setter i gang prosesser hos meg. Fremtidige malerier! Det kan fort boble over, så en skisseblokk er alltid lett tilgjengelig. Jeg har ikke mulighet til å huske alt som popper opp, så jeg bruker skisseblokken til å raskt skrible ned ideer - og jeg har alltid et kamera tilgjengelig for å forevige scener som setter i gang kreative prosesser hos meg.

Jeg er nå i full gang med å jobbe frem flere malerier, det planlegges flere utstillinger fremover og tiden er knapp. Realistiske pastellmalerier tar tid, lang tid, og det nytter ikke å prøve å forhaste seg. Det fungerer sjeldent godt, det skal være tid til alle stadier av et maleri. Jeg får ofte spørsmål om hvor lang tid det tar å male et bilde. Svaret er sannsynligvis et sted mellom 30 og 100 timer, alt etter størrelse og detaljnivå. Da har jeg ikke tatt med tiden det tar å planlegge komposisjon, utarbeide skisse, og tiden det tar å gjøre siste finish når jeg tror det er ferdig. Det tar tid....

Dette blir et smårotete innlegg, men siden det har vært stille så lenge tenkte jeg det var på tide å oppdatere litt - innimellom maleøktene. Skal straks gå videre på maleriet jeg jobber med, i mellomtiden viser jeg frem et maleri fra sommerutstillingen min.

"På rad", soft pastel malt på Sennelier La Carte, 24x32 cm.

Sees snart!

Veien jeg har tråkket....

Jeg elsker å male, jeg elsker mine pastellkritt, og jeg elsker å se andre kunstneres arbeid....og utfra tilbakemelding jeg får fra andre er det å få komme innpå en kunstners arbeid noe som mange trives med. Jeg har fundert litt på hva jeg skal bruke bloggen min til - og har bestemt meg for at dere der ute som er interesserte og nysgjerrige skal bli invitert inn i mitt atelier. Min verden, som ofte er ganske ensom, men slett ikke stille eller kjedelig...

Jeg får ofte spørsmål om hvordan maleriene mine blir til, hvordan det går an å få det til å se så virkelig ut. Det skal dere få bli mer kjent med etterhvert, i fremtidige poster. Når jeg nå sitter her og skal skrive den første posten om mitt arbeid er det mange tanker som krangler om plass - men jeg har valgt å bruke denne posten på å vise starten på min utvikling som maler - og den jeg er i dag. Å utvikle ferdigheter innen et område består bestandig av hardt arbeid - om du vil noe. Som kunstner har jeg ikke hatt mulighet til å utdanne meg formelt, så veien frem har vært kronglete, tidvis bratt og regntung, tidvis solfylt og bred. Veien er lang, og jeg tror ikke egentlig at jeg vet hvor jeg befinner meg - det er så mange avstikkere å ta... Noen merker langs veien kjenner jeg, og et av dem finnes tilbake i 2002. Da oppdaget jeg hvilke muligheter som bor i pastell, og begynte å utforske dem.

Mitt første pastellmaleri, og mitt første stilleben, malt etter et originalverk av Alfredo Gomez:

"Stilleben med epler" 2002 

Da bildet ble malt sto jeg bare i porten og kikket inn, og så en vei som virket spennende....så jeg gikk videre, ganske ustø i starten men etterhvert ganske så freidig og fokusert. En kontrast til dette første forsøket er mitt eget maleri fra 2011:

"Etter skoletid" 2011

Det ligger ca 10 år med hardt arbeid mellom disse to maleriene. Prosessen bak et maleri er aldri lik, noen føles som om de maler seg selv, andre som om de slåss imot meg hele veien. Jeg har etterhvert forstått at det er et uttrykk for den læringen som finner sted - og har lært meg å sette pris på det. Et sentralt vendepunkt for meg har vært å erkjenne at de bildene som gir deg størst kamp og mest frustrasjon er de bildene du lærer mest av. Det gjør det enklere å tåle kampen og stå løpet ut.....det er en romantisk visjon å se for seg "kunstneren i arbeid", er det ikke? Jeg har alltid hatt dette indre bildet av ro, harmoni, stillhet og vakkert lys når jeg ser for meg kunstnere i sitt atelier. Hodebry, frustrasjon, oppgitthet, følelsen av å være mislykket og ikke få til - det hører ikke hjemme i det bildet. Det vises heller ikke når du ser vakker kunst, alle timene med arbeid som ligger bak vises ikke - det ser bare så lekende lett ut..... Sannheten ligger midt imellom. Noen malerier går lekende lett, andre ikke - og begge deler er like viktig for at man skal utvikle seg og lære.

Jeg kunne nå ha sammenlignet disse to maleriene og sagt mye om hva forskjellen består av. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg har valgt å vise dem for å illustrere at hardt, fokusert arbeid betaler seg. Mitt første maleri står i glass og ramme på kjøkkenet mitt. Jeg ser det hver dag, og det kan gi meg mange slags tanker. Det viktigste er motivasjonen - det blir så synlig at det går fremover. Det første bildet er et noe hjelpeløst forsøk på å kopiere en dyktig kunstner, det andre er mitt arbeid fra ide til ferdig maleri. Imellom ligger mange timers studier og arbeid, frustrasjon og glede. Og fremfor alt, en brennende lyst til å skape.

                              

Med blanke ark......

.....og slik fremstår bloggen min i dag. Det skal den ikke fortsette med, bloggen er tatt ned slik den fremsto, og får nå en sårt tiltrengt oppdatering og oppussing. Mine blogger har vært utsatt for en sterk grad av neglisjering over lang tid, og både innlegg og form ble bare utdatert og rotete. Jeg går dermed løs på en større omlegging på alle fronter, og håper det kan medføre at bloggene blir interessante å følge fremover!

Jeg er et barn av min tid, jeg er et nysgjerrig og evig engasjert menneske som omfavner de nye former for kommunikasjon vi har til rådighet. All verdens informasjon er tilgjengelig til enhver tid. Fellesskap og bekjentskaper innen dine interessefelt er et tastetrykk unna. Verden blir mindre. Vi blir litt bedre kjent. Vi blir rikere.

Så hvorfor skriver jeg dette da, i en blogg som skal handle om kunst? Jeg er et barn av min tid, også i mitt virke innen kunst. Jeg er selvlært som maler, min kunnskap og mine ferdigheter er utviklet av meg, gjennom livet mitt. Dog ikke uten hjelp, og det er her internett kommer inn. Det har åpnet opp en stor verden, et stort fellesskap av kunstnere fra hele verden - en overflod av kunnskap, mennesker som deler sine erfaringer, mennesker som villig deler sin kunnskap og gir tilbakemelding til hverandre. Slik har jeg utviklet meg og vokst, ikke alene men med hjelp av et verdensomspennende fellesskap. Det er fantastisk, er det ikke....?

Jeg fant min stemme, mitt uttrykk og mitt medium der ute, et tilfeldig søk på internett førte til at jeg oppdaget pastell som eget medium. Som så mange andre tenkte jeg på pastell som et verktøy for å lage skisser, forarbeider, studier - ikke som et eget selvstendig medium. Mange søk, mer kunnskap, mer inspirasjon - mye prøving og feiling, mye egeninnsats, mange timers arbeid ligger bak - men min stemme i dag er blitt tydelig og sterk, og den kommer frem gjennom mine pastellmalerier.

Jo, verden er blitt mindre og mulighetene er mange - der ute. Her hjemme da?
Jeg stiller spørsmålet fordi jeg har gått noen runder med meg selv - skal jeg ha en egen blogg - hva vil jeg med det, egentlig? Jeg fant ikke så mange kunstblogger på norsk, som tematiserer det jeg er opptatt av - hver dag, hver time, hvert minutt....jeg savner det samme fellesskapet som jeg har funnet utenfor våre grenser. Så svaret er, ja, jeg skal ha en blogg - jeg vil dele min kunnskap, mitt engasjement, min lidenskap - på norsk, her hjemme. Kanskje kan noen inspireres? Kanskje kan kunnskap om kunst spres og deles? Kanskje er det flere der ute som tenker det samme?

Bloggen skal pusses opp. Den skal få ny form, nytt innhold, blanke ark skal fylles med farge, med ord, med musikk og med kjærlighet til kunst.

Er det flere stemmer der ute....? La dem høres.......og del dem gjerne med meg!