Portrett i tørrpastell - øver på ny teknikk!

Jeg sa i et innlegg at jeg skulle komme tilbake til portrettet jeg malte av de to søstrene, der jeg går litt mer inn på de tekniske sidene. Jeg er i stor grad selvlært, jeg har ikke hatt mulighet til å ta så mye utdanning som jeg skulle ønske - bortsett fra et år på Visuell kunst ved universitetet i Bodø. Jeg skulle så gjerne ha tatt mer utdanning, så hvem vet? Vel, uansett, jeg jobber hele tiden med å utvikle meg videre, og i dag finnes det så mange muligheter på internett. Jeg har lenge vært glad i Cuong Ngyen sine portretter i tørrpastell, så jeg har kjøpt en ebok av ham og har startet et portrett for å lære hans teknikk. Ngyen's teknikk skiller seg fra min på flere måter, blant annet bruker han ikke fingrene eller verktøy for å blande fargene, og han bruker et grønt (!!) lag for å få frem hud toner. Resultatet hans er fantastisk flott, og en stil som virkelig appellerer til meg. Jeg har for sikkerhetsskyld valgt et foto med to søstre. Hvorfor ikke gjøre det ekstra vanskelig...

Jeg testet ut teknikken litt på forhånd, og resultatet ble egentlig ikke så verst:

Her vises bare litt av den grønne under malingen, men jeg ble positivt overrasket over hvor bra det fungerte etterhvert som jeg mikset inn andre farger. Gøy! 😃

Jeg startet portrettet med å tegne inn hovedlinjene og skygger med to nyanser av brent sienna. Jeg bruker bare pastellblyanter med denne teknikken, og jeg bruker Sennelier La Carte papir. Jeg startet faktisk dette portrettet på et annet papir - Pastelpad - som ikke fungerte spesielt bra. Det er stor forskjell på papir, og denne teknikken krever et papir som tåler jobbing i mange lag. Skulle nok ha fulgt Cuong Ngyen sine råd...jeg får finne noe annet å bruke det papiret på, så langt har det ikke fungert for meg på noe område. Jeg liker meg dårlig når det føles som om papiret jobber imot meg...

Tilbake til portrettet mitt, her er første lag - skissen:

Jeg planla en enkel bakgrunn - dvs egentlig ingen bakgrunn i det hele tatt, og har brukt et sandfarget papir. Tror det kan fungere fint for dette portrettet, jeg vil gjerne at det skal gi et mykt inntrykk, motivet innbyr til det.

Så kommer neste lag - det grønne laget. Jeg ville aldri ha funnet på å bruke grønt som undermaling selv, og jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er spesielt tiltrekkende på det stadiet...

Det popper opp en og annen tanke om at skissen vel egentlig var fin i seg selv, det er med skrekkblandet fryd at jeg plukker frem de grønne blyantene...😧😳 

Tre nyanser av grønt....jeg leser og studerer, og føler meg egentlig ganske skeptisk på dette stadiet. Selv om jeg har testet det ut på mindre objekter så kjennes det plutselig langt mer skummelt å gå løs på et helt portrett.....eller to, som jeg har vært så smart å velge.....og resultatet ble sånn her:

Vel, ikke spesielt vakkert, må jeg si.....det må sies at de første lagene egentlig har gått forbausende fort. Jeg jobber med å se form, få på plass lys og skygge, og har prøvd å ikke henge meg så veldig mye opp i å få frem likhet ennå. Jeg er veldig glad i detaljer og synes det er den morsomste delen av prosessen, og har faktisk klart å la være å pirke med detaljer - selv om det klør i fingrene! Dette kommer senere, neste steg er å jobbe frem hud tonene. Har såvidt startet med dette, og merker at det nå tar lengre tid. Har så smått begynt å jobbe med detaljer, og få frem likhet, i tillegg til å jobbe frem hud tonene. Det ser ut til å gå rett vei nå, men har ennå langt igjen...her følger tre bilder fra ulike stadier i prosessen:

Som dere ser, fargene bygges gradvis opp, og gir etterhvert en naturlig hud tone. Mye små justering frem og tilbake, vurderinger i forhold til hvor lyset skal forsterkes eller dempes ned. Har så langt klart å holde meg til det opprinnelige målet som var å male et portrett uten å henge meg for mye opp i detaljer. Jeg ville få frem den vare følelsen mellom disse to, omsorgen som vises så tydelig hos storesøster - jeg ville få frem en ro og varme i bildet.

Her nærmer det seg de siste justeringene. Jeg er så langt fornøyd med resultatet, og er ekstra fornøyd med at jeg ikke har lagt inn for mye detaljer, jeg synes motivet kler det. Tid for å avgjøre om bakgrunnen skal holdes helt enkel, eller om jeg skal legge inn noe mer. Siden dette er et øvings-prosjekt for meg selv så  bestemte jeg meg for å leke litt, og endte med å legge inn litt pynt.

"Søstre", tørrpastell på papir, 30x40 cm

Sånn ble det til slutt, fornøyd med teknikken og med resultatet. Veldig gøy å jobbe med, ser helt klart for meg at denne teknikken tar jeg med meg videre. 

Nye prosjekter venter - ha en fin dag!

Informasjon om priser - og en kort demo

Jeg har fått så mye positiv tilbakemelding på forrige innlegg - tusen takk til alle som har kommet med oppmuntrende ord! Jeg setter virkelig pris på det, det gir meg tro på at dette er mulig å skape seg et levebrød av.

Driver for tiden på å bygger opp portfolio, og bruker det samtidig som en god mulighet til å prøve ut nye teknikker. Jeg omfavner med hele mitt hjerte alle de mulighetene som ligger der ute, heldigvis går det aldri tomt! :) Jobber med et innlegg som går mer på den tekniske siden, det kommer snart!
Jeg har lagt til en ny side med oversikt over priser for bestilling av portrett, og i den forbindelse viser jeg her noen bilder fra maleprosessen. Det ligger mye arbeid bak, og det er tidkrevende. Sånn sett er det kjempevanskelig å sette en pris på arbeidet, det holder liksom ikke å beregne en timepris. Men jeg har klart å lande på et nivå jeg synes er greit som introduksjon. Jeg planlegger nå å lage videoer av det jeg holder på med, en fin måte å vise frem prosessen på - jeg "nerder" ganske mye på youtube selv og synes det er gøy å se hvordan andre jobber. Men det kommer litt etterhvert, må sette meg inn i teknikken der...

Her kommer en kort og grei steg-for-steg presentasjon av to nydelig søstre:

De tidlige fasene, fra skisse, til undermaling, til jobbing med hud toner. Ikke alle stegene er like vakre....

Etter en del timers arbeid begynner det å ligne på noe, ingen tvil om at denne fasen er mest motiverende for meg!

Det ferdige portrettet. Dette er malt med tørrpastell på Sennelier La Carte, 30x40 cm. 

Fargene på dette fotoet er ganske nært originalen, men rødfargene er for sterke på min skjerm. 

Det er vanskelig å få et ordentlig foto av maleri - mitt kamera ser ut til å vektlegge rødt og blått så det klarer ikke å gjengi fargene korrekt. Nå på vinteren er det ekstra vanskelig, lyset varierer fra dag til dag, og det er generelt altfor mørkt. Må nok forske litt på bedre forhold for fotografering - men det kommer et stykke ned på listen! I mellomtiden får det klare seg med dette, mens den nye eieren forhåpentligvis kan glede seg over at originalen ser mye bedre ut! Hud tonene er mye jevnere og mykere enn det fotoet klarer å gjengi. 

Det var et kort og greit innlegg, for de som er interessert i de mer tekniske sidene - følg med, det kommer nye innlegg som tar det for seg om kort tid.

For dere som er interessert i å få malt et portrett - her finner dere en egen side med priser og informasjon.

Sees igjen om ikke så lenge!

Noen valg er lette....og veldig skremmende

Nå har jeg fundert lenge. Fundert, vurdert, fundert og tenkt - over et valg som jeg egentlig har hatt svaret på hele tiden. Det enkleste valget jeg noen gang har tatt - og det vanskeligste. Jeg har liksom beveget meg rundt kanten av et stup i flere år, har hele tiden visst at jeg skal hoppe - uten fallskjerm - men har ikke turt. (Det hørtes jaggu dramatisk ut...?!) Nå er det tid for å hoppe ut i det ukjente, og jobbe for å få det livet jeg ønsker meg - å jobbe med kunsten min på heltid. Det er det letteste valget jeg har tatt....fordi det er den jeg er, det er det jeg skal holde på med. Samtidig det vanskeligste for det er så mye nytt som må læres, det er en usikker verden, og man må vises og ta plass. Det finnes så utrolig mange advarsler rundt dette, stort sett så møter man på argumenter mot å leve av kunst - ikke noe særlig oppmuntrende å google temaet! Men jeg må prøve, så nå kjører jeg på!

Dagene mine nå for tiden spriker i alle himmelretninger - det googles, det lages hjemmeside, det males, det tegnes, det googles litt mer, det lages systemer, prislister, og oversikter over arbeider.
Hjelpe meg, bare det å få oversikt over mine arbeider er en heldagsjobb - jeg trodde jeg hadde et rimelig greit system, men jaggu tok jeg feil! Sosiale medier og mobilkamera har tydeligvis sneket seg inn og overtatt, det er jo så mye mer lettvint å knipse et bilde med mobilen og legge det ut på Facebook og Instagram. Hadde full kontroll på bildene mine tidligere, med gode foto, egne mapper med info på pc'n osv - men et sted på veien er mappene blitt temmelig mangelfulle....så nå oppdateres dette, foto knipses, mål og materialer dokumenteres og føres inn - mye kontorarbeid! Kaotiske forhold råder her! Foretar litt rydding samtidig, og det dukker opp gamle prosjekter som aldri ble ferdig, arbeider jeg ikke var fornøyd med eller mistet interessen for...det ryddes i papir, pasteller, blyanter, diverse maling, pensler, tusjer - himmel så mye greier jeg har samlet gjennom årene..

Og innimellom alt dette så tegner jeg, maler litt, øver på nye teknikker, har behov for å oppdatere portfolio så da jobber jeg med det også. Jepp, kaotiske forhold, det er ikke bare enkelt å henge med her. Tror det foregår minst like mye rydding i topplokket her samtidig - og det er vel noe som må til...:p Jeg har blikket rettet mot mål, og der ser det bra ut!

"Forberedelse", tørrpastell på papir

Sånn ser det ut i hodet mitt.....malte dette i 2013, og motivet symboliserer rett og slett den følelsen jeg hadde da - i forhold til jobb og fremtidsutsikter. Jeg var i feil spor, og visste hvor jeg egentlig skulle. Og det var nok litt sånn, "du vet hva du har, men ikke hva du får" - fordi det er en vanskelig tilværelse å velge seg - ingen fast inntekt, ingen forutsigbarhet, det var enklere å stå i en jobb som jeg kjente. Som jeg ble syk av. Som jeg fortsatt sliter med senvirkninger av. Sånn sett er valget egentlig enkelt, da kan jeg likegodt velge en jobb som sikkert blir utfordrende, som jeg blir sliten av, og som er utrygg - men som gjør meg lykkelig, og som føles riktig!
Så da lager jeg hjemmeside, systemer, oppdaterer portfolio, øver på teknikker og satser på at det er mulig å skape et levebrød av det jeg lager. Det betyr også at jeg tar imot bestillinger i tillegg til å selge originialarbeidene mine. Det kommer trykk av enkelte motiver om ikke så lenge, følg med!
Og på sikt håper jeg å kunne flytte inn i litt større lokaler der jeg får plass til alle prosjektene mine, der det også blir mulig å stikke innom for å se hva jeg har - det jobbes med saken!

Nå skal jeg tegne litt, klapp på skulderen for å ha utført en god dose kontorarbeid! Sniktitt på den nye hjemmesiden min finner du her: http://cravia2.fineartstudioonline.com/ Siden blir fortløpende oppdatert, der mine tidligere arbeider kommer, og alt nytt blir lagt ut. I tillegg finner du meg fortsatt på Facebook og Instagram, der jeg deler smått og stort av det jeg holder på med. Du finner meg hvis du søker Meretheart på alle plattformene. Jeg tar imot bestillinger av portrett, dyreportrett, og kan kanskje være den rette til å tegne eller male et motiv du har sett for deg? Ta kontakt med meg enten på sosiale medier, eller på e-post cravia2@yahoo.com - pris avtales etter størrelse og materialer. Det kommer mer utfyllende informasjon om priser og hva jeg kan tilby ganske snart - men fyll gjerne opp innboksen min med forespørsler! :D

Valget er tatt, det føles utmerket - 1, 2, 3 - hopp!!

Ha en fin dag! :)

Etter skoletid

Gjenklang ja...gjenklang fra ei anna tid. Fra barndommen, de lune minnene....før i tiden ble vi ikke kjørt eller hentet, vi gikk til skolen og vi gikk hjem. Vår, sommer, høst og vinter, i snø, regn, sludd og sol, alle gikk. Man ble sliten av det. Det var langt å gå, og man kom hjem våt inn til skinnet, blåfrossen eller svett. Vi gikk ikke bare, det var mye å holde styr på langs veien. Det var hemmeligheter som skulle deles, konflikter som skulle løses, avklaringer om hvem som var "inne" og "ute", hvem var bestevenner den uken. Avtaler skulle gjøres, hvor skulle vi møtes på ettermiddagen? Vi hadde ikke smarttelefon eller internett, og hustelefonen kunne ikke røres før etter klokka fem, bortsett fra i nødsfall. Det var dyrt, og hva som kunne regnes som nødsfall var det de voksne som bestemte.

Det var utfordringer underveis, hvem klarte å stå hele bakken ned mens vi sklei på glattisen, hvem klarte å gå lengst på de tomme kabeltromlene på Sør-Troms, hvem klatret til topps i det høyeste treet? Nederst i veien, før den siste lange bakken sto en rusten gammel, lastebil med springfjærer i setene. Det ble til en trampoline, hvem klarte å hoppe høyest...? Sparketog, så lange som mulig, det tok tid å organisere, og var småskummelt for guttene ville alltid ha stor fart i den bratteste bakken. Hvem som klarte å sykle lengst uten å holde i styret.....og så måtte vi stoppe og gi hestene som gikk på beite litt kos. Det var kråkesølv som skulle samles, glansbilder og klistremerker som skulle byttes, og noen ganger noen stjålne blikk mens man sakket etter de andre sammen med den søteste gutten... Klart man ble sliten!

Så kom man hjem...stille, lune stunder. Hjemme, få av våte klær og tunge sekker, og komme seg inn i stua i myke ullbukser og lodne, hjemmestrikka lesta. Vi hadde det, ullbukser og ullsokker som var strikket av bestemor. Bestemor ja, jeg var så heldig å ha bestemor og bestefar nært, de bodde midt i den siste brattbakken. Så deilig å kunne gå til ho mor, slippe den siste kneika! Hvis vi var riktig heldige fikk vi middag, mor lagde de beste fiskekakene. Nystekte, varme fiskekaker.... Eller hjemmelaga blodpannekaker, det var lykke! Mor var alltid der, hun hørte på alt vi opplevde, hun smurte ferske brødskiver med sirup på, hun trøstet, hun ga de beste rådene, og serverte varm rabarbragrøt eller stekte klappekaker rett på plata.

Lukt, lyden av kjøkkenklokka som tikket tålmodig, tiden sto stille etter skoletid. Den stunden var det ikke noe annet som eksisterte, den var bare der...en stund for seg selv, fordøye inntrykk, finne ro.

"Etter skoletid", tørrpastell på sandpapir.

Tirsdager var det ekstra stas å komme hjem, da kom det nytt Donald! Broren min var rask til å sikre seg bladet først. Han hadde en unik evne til å forsvinne inn i sin egen verden. Finne noe å tygge på, det rykende ferske bladet, - og han var ikke kontaktbar for ei stund. Han reiste inn i sin egen verden, og enset ikke det som foregikk rundt ham. Mamma kunne gjerne forsøke å snakke til ham, høre om dagen hadde vært fin, om han kanskje hadde lekser å gjøre, be ham om å henge de våte klærne opp til tørk, - men akkurat der og da var det ikke mulig å oppnå kontakt. Så mamma ventet med spørsmålene, vi andre søsknene ventet på vår tur til å lese bladet, og tiden sto stille. Lufta var sepiafarget, det var lunt og trygt, og det var stille. Stillheten ble av og til brutt av bror sin hjertelige latter når Donald&Co fant på sine sprell, og gjenklangen av latteren hans inspirerte meg til å male dette bildet....

En historie bak.....

Jeg maler i stor grad stilleben...stille liv...jeg liker et rent uttrykk, jeg er veldig glad i det realistiske, og jeg er glad i rene farger. Jeg jobber ut ifra mine egne komposisjoner, og bruker tid på å jobbe frem komposisjonen for et maleri. Jeg liker at det er pent, jeg tiltrekkes av det vakre, både i mitt eget arbeid og i andres. Kunst skal provosere sies det....gjennom tidene har vel dette gått igjen, kunst skal være noe mer, det skal engasjere og provosere. Noen malerier er veldig tydelige, og vekker en reaksjon veldig raskt. Andre er mer subtile, budskapet ligger mer gjemt og du må bruke tid. Og noen malerier er ganske enkelt bare vakre. Budskapet kan være tydelig for noen, men skjult for andre. Jeg tror dette er svært individuelt, hva som snakker til hver og en avhenger av mange faktorer. Hva som berører der og da, kan ha sammenheng med dine emosjoner i det øyeblikket du ser bildet. Det kan skape en gjenklang av gamle minner. Noe du har lest, sett, hørt, opplevd...hver person har med seg sin bakgrunn og sitt liv, og legger dette inn i det du ser.

Jeg leste en kommentar på en kunstside for ikke så lenge siden, til et oljemaleri der en kunstner hadde malt et brød på ei fjøl. Kommentaren: "Fint bilde, fin teknikk, men hvor er det narrative? Hvis det ikke er en historie, er det vits å male det da?".
Hm. Er det vits i det?

Som dere skjønner, dette utsagnet festet seg hos meg, og jeg har tenkt mye over det de siste ukene. Er det nok at et maleri er vakkert? Er det nok at det er teknisk godt malt? Er det kunst da? Og hvem bestemmer om det ligger et narrativ i bildet? Er det kunstneren? Kunstkritikere? Teoretikere? Tilskueren? Om et menneske ikke opplever at bildet har en fortelling, betyr det at det ikke er der?

La meg synliggjøre temaet gjennom ett av mine egne bilder, "Forberedelse", malt i tørrpastell.

"Forberedelse", tørrpastell på Sennelier La Carte, 30x40 cm

Det er vel ganske åpenbart at det er et teknisk godt utført pastellmaleri. Komposisjonen er kompleks, kanskje ikke helt tradisjonell? Valg av gjenstander, også mer utradisjonelt? Dette er et stilleben som ganske typisk tiltaler meg som maler på alle måter, det er teknisk krevende, det er variasjon i tekstur og valører, det er intrikate linjer og refleksjoner - det utfordrer meg som maler på mange vis. Er det kunst da? Er dette nok til å kalle det kunst? Eller er det bare et teknisk godt utført bilde?

Vel, det finnes også en annen side ved dette bildet. Det er til og med ganske tydelig, for den som ser det. Jeg har så langt ikke sagt så mye om narrativet i mine bilder, jeg har stort sett nøyd meg med å legge inn et hint i tittelen. Men det finnes, i stort sett alle mine malerier ligger det også mer bak. En historie, et minne, et poeng, som gir meg en større tilfredsstillelse når jeg maler. Det er en ide som følger bildet fra planlegging av komposisjon, gjennom maleprosessen i de valgene jeg gjør av farge og valør, det følger en historie som er tydelig for meg. Menneskelige relasjoner og emosjoner er tema som jeg er opptatt av, og det er stort sett her fortellingen i mine bilder er forankret. Spørsmålet er om dette blir formidlet gjennom mine stilleben, vises fortellingen for andre? Dette bildet, "Forberedelse" er et stilleben, men også det nærmeste du kommer et selvportrett fra meg, så langt. Komposisjonen forteller en historie om meg, en slags ettertenksomhet der jeg står i et veiskille. Fortellingen er veldig tydelig for meg, komposisjonen forteller mye om veivalget jeg står overfor. Vises det for andre? Kanskje, kanskje ikke...vi ender kanskje opp med at det er øyet som ser, det er individuelt hva du opplever der og da. Jeg vil legge inn en liten kommentar til damen som ikke så poenget med å male et brød fordi det ikke var noe narrativ. Det at en person ikke ser det, betyr ikke at det ikke er der. Hva som skaper gjenklang hos meg er ikke nødvendigvis det samme som hos deg. Vi er alle forskjellige. Heldigvis.

"Forberedelse" fikk en Honorable Mention i The 15th Annual Pastel 100, USA i 2013, som gledet meg ekstra mye fordi dette bildet illustrerer meg som person, både som maler og min opplevelse av å stå i en livsendring.

Still life demo #5

Siste del av demoen, på tide å poste den tenker jeg! Det er en stund siden jeg gjorde ferdig maleriet, jeg har bare ikke fått satt meg ned for å skrive innlegget. ;) Men her er det altså. Jeg har siden sist fått med meg at i Norge kaller vi Soft pastell for tørrpastell, så jeg må kanskje venne meg til å bruke uttrykket. Jeg har mange kunstnervenner rundt om i verden som maler med tørrpastell, der alle kaller det for soft pastel, så det har rett og slett festet seg hos meg.

Nok om det, her er det foreløpige resultatet av soft isen min.

Jeg funderte litt på bakgrunn, og fant ut at jeg ville holde det helt enkelt. Jeg er veldig glad i 50-talls farger, og syntes at denne grønnfargen kunne fungere for isen. Det er noe med å ikke legge inn en bakgrunn som konkurrerer for mye med hovedmotivet, noen ganger er det enkle best. Jeg har valgt å holde kjeksen mindre detaljert, jeg vil at selve isen skal være hovedfokus. Jeg klarte likevel å dra ut rundt 20 farger for å male kjeksen, det er mange nyanser malt inn i den. Jeg sa at dette er det foreløpige resultatet, og det er som regel slik for alle bildene mine at siste finish gjøres i flere omganger. Bildene legges gjerne bort i flere uker, og når jeg tar det frem igjen finner jeg gjerne noe jeg vil justere på. Vi blir ofte lurt av hjernen vår, vi fullfører det vi ser på og kan overse feil når vi stirrer på det samme over lang tid. En god pause fra bildet er ofte veldig effektivt, når det tas frem popper feil frem. En kan bli blind for små skjevheter i bildet, som blir veldig tydelige etter en pause. 

Det kan godt hende at jeg gjør flere justeringer på dette også, men foreløpig legger jeg det ut som siste del av demoen. Jeg er klar for nye motiver og skal i gang med klargjøring av flere malerier, kanskje vi sees underveis her? Takk for følget, håper det har vært gøy å følge med! 

Still life demo #4

Se der ja, dagene flyr....igjen.... ;) Jaja, det er vel bare å innse at dette er en sakteblogg, det er lite sannsynlig at det kommer daglige oppdateringer herfra! Jeg er nordlending, og i år ble det sånn at sommeren kom i august - det er bare å nyte solstrålene når de er her så de siste ukene har dreid seg om uteliv - og musikk! En helt annen greie, jeg spiller i band også og deler tiden min mellom musikk og maling - og nå har det vært fokus på konsert og band.

Men - det betyr ikke at det ikke skjer noe med soft isen min! Jeg har kommet ganske langt, så jeg tenkte jeg skulle lage et lite innlegg som viser fremgangen.

Jeg jobber jevnt og trutt med selve isen, bit for bit går det fremover. Jeg er klar over at mange skolerte har lært å bygge opp et maleri ved å jobbe med hele motivet samtidig. Jeg ser selvfølgelig fornuften i det, det er enklere å holde kontroll på fargene når du ser samspillet i alt. Det er ikke nok å bare tenke på hvilke farger du bruker, det er minst like viktig - om ikke mer viktig - å tenke på valør, tone og intensitet. Selve fargen er egentlig underordnet, hvis du er nøye i observasjonene dine og velger riktig valør kan du skape et realistisk uttrykk selv om du velger en "feil" farge. Jeg jobber da ikke slik en "bør", jeg jobber ferdig del etter del, og det fungerer helt fint for meg. Jeg har trent opp øyet mitt gjennom mange år og føler meg trygg på valør og tone, dermed har jeg kontroll hele veien. I tillegg er jeg ikke så redd for å gjøre feil, pasteller er relativt greie å rette opp om jeg velger feil innimellom. Når det er sagt, jeg har en annen fremgangsmåte når jeg maler landskap, da er jeg mer opptatt av å se helheten, da maler jeg mer over hele bildet hele veien. 

Se her, nesten ferdig med kremen! Jeg er egentlig kommet til kjeksen, jeg jobber nå med å velge farger til den. Det hører hjemme i neste innlegg, jeg har ikke tatt bilde av det ennå! Som dere ser har jeg valgt varme farger i stor grad til isen. Jeg har lagt inn kalde farger enkelte steder, hovedsaklig blått for å lage en kontrast til de varme bruntonene. Blåfargene ligger i skyggene. Det er lurt å tenke kontrast når du maler realistisk (du må det, i grunnen...) varme kontra kalde farger, lyse kontra mørke, intense kontra dempede - samspillet er sentralt for å lykkes! Det som kanskje fikk meg til å male denne isen var refleksjonene, jeg hadde lyst til å få frem den skinnende delen av isen. Da er samspillet og kontrastene mellom fargene viktig å kontrollere. I tillegg legger jeg inn farger som ikke egentlig er der - som jeg sa i et tidligere innlegg - det er farger jeg opplever når jeg studerer det jeg maler. Her er det blåfarger, lilla og litt rødt som er lagt inn i skyggene og i sjokoladen. Det er farger du ikke finner i virkeligheten, men de oppleves riktig for øyet, fordi valør og tone er korrekt. 

Et annet poeng med å kontrollere farger er at de danner form. Dersom fargevalget er feil vil ikke objektet jeg maler fremstå tredimensjonalt og realistisk. Det samme gjelder kanter og overganger. Noen steder er det skarpe, tydelige skiller mellom farger, andre steder er overgangene nærmest utvisket. Dette bidrar til å skape form og gjengi noe realistisk på papir. Jeg måtte stoppe opp og fundere litt over fargevalget underveis, i det jeg ville ha frem at sjokoladestrøet fortsatt er tørt enkelte steder. Det var noe nytt for meg, der jeg må stoppe opp og fundere litt på hvordan jeg skal løse det. Det skjer alltid, for hvert maleri jeg maler kommer det slike overraskelser som byr på noe nytt, det er alltid noe nytt å lære. Gøy! Og noen ganger frustrerende....... Jeg tror jeg har løst det her, jeg valgte en kaldere og lysere bruntone slik at flekkene som fortsatt er tørr trer mer frem. 

Så der har dere det, jeg nærmer meg mål og kan sannsynligvis avslutte denne demoen i neste innlegg! Dersom sola blir her en stund til kan det gå noen dager, men det blir ikke så altfor lenge til. Inntil da - nyt livet der dere er! 

Still life demo #3

Det handler om å se. Om du tegner eller maler, når du velger realisme handler det om å se. Farge, form, lys, skygge - det handler om å virkelig se. I første innlegg snakket jeg litt om fotorealisme/hyperrealisme - diskusjonen rundt disse retningene. Jeg sa også at jeg sannsynligvis kom tilbake til den, selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av det. Men jeg vil likevel gjøre en avklaring rundt dette, nettopp fordi jeg får så mange spørsmål om temaet. Først av alt, jeg har veldig stor respekt for fotorealistene/hyperrealistene! Det kreves høy teknisk kompetanse, tålmodighet og dedikasjon å male fotorealistisk. De er etter min mening svært dyktige og talentfulle kunstnere.
La du merke til at jeg sier "de"...? Det er bevisst fra min side. Jeg anser ikke meg selv for å være fotorealist eller hyperrealist. Når jeg nå skal fortelle mer om hvordan jeg jobber meg gjennom maleprosessen kommer det frem hvorfor.

Fotorealismen som retning startet på slutten av 60-tallet av en gruppe kunstnere fra USA. Den tekniske definisjonen sier at fotorealisme er en kunstretning som omhandler maling, tegning og andre grafiske medium, der kunstneren studerer et fotografi og forsøker å gjengi bildet så realistisk som mulig med et annet medium. Hyperrealisme er en avansert form for fotorealisme, der en gjerne også fokuserer på emosjoner og/eller narrativ. Ut ifra disse definisjonene er ikke min teknikk innenfor, idet jeg ikke har som mål, eller gjør forsøk på en realistisk gjengivelse av et fotografi. Tvert imot, når jeg velger farger gjøres det ut ifra mitt blikk, slik jeg ser dem og opplever dem. Noen ganger er det nært opptil fotoet, mens andre ganger er det farger jeg opplever, som egentlig ikke er der. Soft pastell har den unike egenskapen at fargene er særdeles rene og klare, de er ikke blandet ut med ulike våte medium som falmer fargene eller tar bort den opprinnelige fargen i pigmentene. Bindemidlene som brukes i pastell er tørre, og beholder fargepigmentenes opprinnelige farge i høy grad. Dette er grunnen til at pastellene er mitt førstevalg, maleriene blir veldig fargesterke og klare, og dette tiltrekker meg. Det påvirker også fargevalgene mine, det er gøy å leke med mulighetene pastellenes egenskaper gir. Det betyr også at jeg ikke er fotorealist, jeg fyller ikke kravene i definisjonen. En klok mann kalte en gang bildene mine for romantisk realisme, og det er egentlig den "boksen" som har føltes mest hjemme for meg. Dersom en absolutt skal sette ting i bås. Det er jeg heller ikke spesielt opptatt av, men for dem som måtte være det så har jeg avklart det også.

Ok, nok fundering over termer og båser - over til maling! Her er et bilde av første steg, der jeg velger en fargepalett og prøver meg litt frem til en hovedpalett. Som du ser, tegningen består stort sett bare av hovedlinjene, med noen halvhjertede markeringer av skygge og form her og der. Jeg er utålmodig, jeg vil som regel helst rett inn i malingen! Det er likevel verdt å investere litt tid på skisse og tegning, det hjelper meg å bli kjent med formen på det jeg skal male. Når jeg begynner å male står uansett overraskelser i kø, alt vi ser rundt oss hver dag består av så utrolig mange detaljer og nyanser, jeg har opplevd gang på gang at jeg sitter og tenker "wow, er det sånn det egentlig ser ut"....og der ligger poenget med å se det du maler. Du må male det du ser, ikke det du tror du ser. Det hjelper ikke med en god tegning i bunn, med fine farger eller personlige strøk. Hvis du ikke observerer, tar inn og forstår hva du ser, så vil maleriet gjenspeile dette. Da oppstår feil som river den som ser ut av opplevelsen, når målet er realisme.

Det går fremover, som dere ser, jeg har det gøy med soft isen - men blir innmari sulten! ;-) Jeg har valgt ut en fargepalett som består av ulike bruntoner, det er sikkert 10 - 15 ulike nyanser brunt her, 4-5 ulike gråfarger, litt blått, litt krem, litt gult, litt lilla, litt rødt og litt hvitt - jeg mikser inn de fargene jeg ser, og de jeg føler! Jeg bygger opp bildet lag på lag, og blander inn forskjellige farger til jeg finner det jeg er ute etter. Jeg jobber frem detaljer samtidig, jeg trives best når jeg ser hvordan det blir fortløpende. Jeg fokuserer mye på form - igjen er observasjon nøkkelen til et realistisk uttrykk.
Jeg har det gøy, det går fremover jevnt og trutt og jeg er snart klar med neste innlegg. Vi sees! :)

Still life demo #2

Det går ganske raskt unna, her er jeg klar med del 2 - og sikkert del 3 av demoen. Forrige del ble avsluttet med skisse klargjort for pastellpapir. Det kan hende det blir en del teknisk prat i dette innlegget, med fokus på materialene jeg bruker. For oss som maler med soft pastell er det aldri kjedelig, men det kan kanskje være det for andre... ;-) Materialene er viktig, både for uttrykket en er ute etter og i forhold til kvalitet og varighet. Det finnes utrolig mange forskjellige produkter, også for pastell. Det er ikke slik at du trenger å bruke papir spesiallaget for pastell. En kan også bruke vanlig tegnepapir, papir beregnet for akvarell, en skisseblokk, om så kopipapir. Det finnes også mange forskjellige typer pastellkritt - harde, myke, billige og dyre. For en nybegynner er det helt greit å velge produkter i studentkvalitet og billig papir. Disse er imidlertid ikke egnet for profesjonelle arbeider, de holder ikke god nok kvalitet. Dette går først og fremst utover lysfasthet, der maleriene/tegningene vil falme raskt.

Jeg maler på Sennelier La Carte, et spesiallaget papir for pastell. Jeg bruker også andre papir, Pastelmat, Wallis, Colorfix, velour, men ingen har så langt kommet opp mot La Carte. I pastellsamlingen min (det blir en samling når man blir bitt av basillen...) har jeg et utvalg av ulike merker, i forskjellige kvaliteter. I tillegg bruker jeg pastellblyanter. For spesielt interesserte - mine favoritter er Girault, Terry Ludwig, Unison, og Faber Castell. Jeg har et ganske stort utvalg etterhvert, også av andre merker, men dette er de jeg foretrekker. Av blyanter bruker jeg Faber Castell, Derwent og Carbothello. Det er stort sett det som skal til, i tillegg til knetgummi og kanskje et viskelær. Jeg har en del verktøy, tortillions og colorshapers, men det er sjelden jeg bruker disse lengre. Fingrene holder i massevis som verktøy! Mer om det senere...men - jeg bruker alltid profesjonelle materialer, som er testet for lysfasthet. Pasteller i god kvalitet beholder sine særskilte rene og klare farger i århundrer når materialene er gode. Vil du vite mer om materialer så finner du informasjon på egen side her i bloggen Om pastell. 

Tilbake til selve demoen.....her er skissen overført til pastellpapiret. Jeg bruker kullstift til dette, og fikserer det slik at tegningen ikke forsvinner så lett når jeg begynner å male. Kullstiften er så myk at den ikke lager merker i papiret, og fungerer helt utmerket sammen med pastell. 

Ok, det er grunnarbeidet - klar til å begynne å male! Det er i for seg en annen stor diskusjon som går i kunstkretser - er det tegning eller maleri? Det er muligens fortsatt uavklart, idet tegning for mange er en del av teknikken. Pastell kan brukes på forskjellige måter, du kan tegne som du gjør med en blyant, eller du kan bryte krittene i biter og bruke den brede siden for å male. Uansett blander en farger som en gjør med våte medium (olje, akryl, akvarell), der fargene blandes direkte på papiret. Pastellkrittene og fingrene fungerer som pensel. For min del er nok tegning en utpreget del av teknikken min, jeg føler selv at jeg tegner. Samtidig blander jeg fargene og bruker større strøk med krittene - så om det da er maling eller tegning kan sikkert diskuteres. Men nettopp det at vi blander farger, og former motivet med krittene gjør det til et maleri. Har jeg skjønt. Jeg er ikke så fryktelig opptatt av akkurat det heller....

Sånn ser det ut der jeg jobber...jeg liker meg best ved tegnebordet mitt når jeg maler stilleben. Når jeg maler landskap bruker jeg staffeli, da er det greit å ha mulighet til å kunne bevege seg og se maleriet fra avstand. For realistiske stilleben med små detaljer fungerer tegnebord best. Jeg har investert i en staffeli-lampe med dagslyspære for å få best mulig lys, og har pastellene plassert ved siden av meg. 

Alt klart for å gå i gang med den morsomme delen - og den kommer i neste innlegg! Sees da :)

Still life demo #1

Hei der.....på tide å prøve på et nytt innlegg?

Jeg får ofte spørsmål om det jeg gjør, og mange kommentarer på hvordan det er mulig å male så realistisk. Noen lurer på om jeg maler oppå foto, andre har spørsmål om teknikk og materialer. Jeg tenkte at det kanskje var på tide å lage en demo der jeg beskriver litt fra min prosess, og samtidig blåse litt liv i bloggen! Det er fullt mulig å male så realistisk som jeg gjør, både med pastell som jeg bruker, og med andre medier. Det er også fullt mulig å male mye mer realistisk enn det jeg gjør. Det handler om tid og hvor langt den enkelte ønsker å gå.

Det foregår en del diskusjoner rundt fotorealisme/hyperrealisme - hvorvidt det kan regnes som kunst. Ikke minst vet jeg at en del ikke skjønner vitsen med å male fotorealistisk når en kan ta et bilde. Jeg er ikke spesielt opptatt av den diskusjonen selv, men jeg kan like godt avklare min holdning kort og greit. For det første, det er ikke et foto, det er skapt av menneskehender. Det må da være en udiskutabel forskjell mellom et foto fremstilt gjennom et apparat, og et maleri skapt direkte med hendene? For det andre, gode tegneferdigheter er absolutt nødvendig når en velger å male realistisk, og det er såvidt jeg har forstått en veletablert oppfatning i kunstkretser at tegning er basis for det meste innen kunst. Det samme gjelder basiskunnskaper- det er ikke mulig å male realistisk/fotorealistisk uten god generell kunnskap om farge, perspektiv, valør, komposisjon osv osv. Dermed er vi vel godt innenfor? For det tredje, det er gøy! Det er tidkrevende, det er frustrerende, det er motgang og hodebry, men det er så usannsynlig gøy å jobbe seg gjennom hele prosessen! Til syvende og sist er det egentlig det eneste som har betydning for meg, resten av diskusjonen er ikke så interessant for meg. Jeg kommer sikkert innom temaet senere, men her er da min holdning til hele den diskusjonen.

Over til selve demoen!

Jeg finner inspirasjon over alt. Når som helst, hvor som helst. Noen ganger kan det være ideer som har surret en stund, der jeg jobber frem en komposisjon ut i fra det. Andre ganger blir jeg spontant fanget av noe jeg ser. Jeg har som regel en skisseblokk i veska når jeg drar noen steder. Jeg bruker kameraet på mobilen, eller min digitale skisseblokk på ipaden. Utgangspunktet for denne demoen er et bilde jeg knipset med mobilen.

Jeg likte lyset og formen, og knipset bildet - forøvrig smakte den helt utmerket! Her er ikke bakgrunnen spesielt attraktiv, men bildet fungerer godt nok utover det. Bakgrunnen er ikke planlagt ennå, det tar jeg underveis når jeg ser hvordan hovedmotivet utvikler seg. Jeg har ennå ikke valgt ut fargepalett, dermed vil jeg heller vente med bakgrunnen til jeg har valgt ut hvilken palett jeg skal bruke. Det varierer hvorvidt jeg planlegger bakgrunn fra starten av, noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. For min del fungerer det greit, men jeg venter som regel aldri helt til slutt med å jobbe med bakgrunnen, den tar jeg parallelt med resten.


Første steg på et nytt maleri er å tegne en skisse. Jeg fokuserer ikke på detaljer, jeg tegner stort sett ned hovedlinjene, og markerer lys og skygge. Det viktigste er å sørge for at perspektiv er rett, og at komposisjonen fungerer. Hvis det er feil på tegningen fra starten av kan det bli trøbbel senere, så jeg bruker tid på å sjekke at det ser ut slik jeg vil og at det ikke er store feil. Denne gang har jeg brukt billig kopipapir og en mekanisk blyant til skissen - fordi det lå nærmest. ;-)

Som du ser, jeg starter med en tegning som ikke er spesielt detaljert, jeg fokuserer på hovedlinjene og markerer noen områder der lys/skygge er tydelig. Resten av detaljene legger jeg til når jeg starter å male. Neste steg er å overføre tegningen til papiret jeg skal male på. Det blir et ekstra steg før selve maleprosessen skal starte, men det sparer meg for problemer senere. Jeg maler for det meste på Sennelier La Carte. Dette er et såkalt "sandpapir", der overflaten på papiret føles som nettopp sandpapir. Papiret er spesiallaget for soft pastell, og gir bedre grep for pastellene. Det tar også flere lag med farge. Samtidig er overflaten sårbar, og tåler ikke så mye før det slites. Derfor tegner jeg en skisse på annet papir først, slik at jeg kan viske ut og justere uten å slite på sandpapiret. Jeg har også opplevd at papiret kan få varige merker dersom jeg tegner for hardt med grafitt, som ikke lar seg dekke med pastell. En dyrekjøpt erfaring, det er ikke noe særlig å oppdage at papiret ikke tar til seg farge etter å ha lagt ned 50 - 60 timer på et maleri... Grunnarbeid er snart ferdig, tegningen er klargjort og skal nå overføres til sandpapir, dette blir 24x32 cm. Jeg har valgt et mørk grått papir for dette motivet, jeg liker å ha kontrast mellom papir og motiv når jeg maler. Dette er et personlig valg, det er kanskje mer vanlig å velge en mellomtone på papiret slik at en får mer kontroll på de mørkeste og lyseste fargene, men jeg trives med å jobbe på mørk bakgrunn.

Så, that`s it for i dag, neste innlegg vil handle om farge, materialer og maleteknikk, da starter den beste delen av prosessen. Spørsmål? Kommentarer? Kommentarfeltet er åpent for den som vil, jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan! Sees senere :-)

Hjelp, hva skjer....painters block!

Tiden flyr, aldeles for fort! Gode intensjoner, jeg skal oppdatere blogg og websider jevnlig, jeg skal skrive ned tankene mine, prosessen min, erfaringer jeg gjør....vel, det er godt å ha visjoner, er det ikke...? Blir ikke særlig spennende å følge en blogg da tenker jeg, med den digitale verdens høye tempo... Jeg nekter å være med på det høye tempoet, jeg trives ikke hvis jeg ikke selv får styre tiden min. Men et år siden siste oppdatering er litt i overkant da, det innrømmer jeg glatt...

Så hva er nytt på denne fronten? Jeg maler langsomt for tiden, og det blir ikke så mye - strever vel med det som så fint kalles "painters block" på engelsk. Så mitt atelier er for tiden ganske så kaotisk, jeg tør ikke en gang å telle over hvor mange nesten-ferdige, halvferdige og påbegynte malerier jeg har - men det er trangt om plassen her! Ideer til nye malerier bobler konstant, har ingen problemer med det - men de er tydeligvis ikke modne for å bli født ennå... Hva gjør en da, venter på at inspirasjonen skal komme? Mange kunstnere møter på disse periodene da det ikke ser ut til å fungere - lysten til å male er konstant, ideene er der - men timene der en sitter og stirrer på det uferdige maleriet og venter på inspirasjonen blir mange. Frustrasjonen er irriterende nær, og jeg tror ikke jeg er spesielt sjarmerende for dem som deler hus med meg...(sender herved en kjærlig tanke til min tålmodige mann). Jeg kunne sikkert ha skrevet mange innlegg bare om ham og alt han må leve med av gode og dårlige ideer!

Jeg lever med kunst hele tiden, også når jeg ikke er i "malemodus", og når det stopper opp og maleriene ikke vil ut bruker jeg tid på å lese kunstbøker og blader, se på kunst, besøke andre kunstneres hjemmesider, snakke med andre kunstnere, gå på utstillinger, og jeg fyller skissebøkene mine med ideer som hele tiden dukker opp. Jeg maler også. Jeg prøver andre medier, jeg prøver nye stiler, andre typer motiver og jeg gjør forberedende arbeid til fremtidige malerier. Jeg har ikke tro på at det er inspirasjon i seg selv som fører til god kunst (selv om det gjør prosessen så mye mer fornøyelig!), dermed er det bare å jobbe seg gjennom disse periodene der det butter i mot. Jeg tillater meg selv å ende opp med uferdige malerier, jeg tror det er bedre å male noe som ikke ender opp i et ferdig arbeid enn å vente på inspirasjonen. I starten av min kunstneriske reise var jeg veldig fokusert på at alt jeg gjorde måtte bli ferdig, og det måtte bli bra! Jeg la mye press på meg selv i forhold til å jobbe strukturert med et maleri, og jeg måtte prestere noe hver gang. Heldigvis fikk jeg gode råd fra erfarne kunstnere som hjalp meg til å tenke gjennom hvilke forventninger jeg har til meg selv. Så til dere som er i startfasen, eller har lyst til å begynne med maling/tegning, ta med dere følgende huskeregler:

1. Ikke forvent å lage et mesterverk hver gang! Kanskje er det de gangene et arbeid feiler du lærer mest - og du er en erfaring rikere som hjelper deg til å lykkes neste gang...
2. Ikke vær redd for å kaste bort dyre materialer på et bilde som ikke blir bra. Alt du gjør er verdifullt og bidrar til at du kan finne ditt uttrykk - tillat deg selv å eksperimentere og feile, også med de dyreste materialene du har...det finnes mer papir og maling - men den erfaringen du går glipp av dersom du er redd for å ødelegge materialene dine kan ikke erstattes.

Jeg tar med et bilde som nylig ble ferdig - ja, det hender at jeg kommer i mål også med painters block! Maleriet må nok puttes i klassen for bilder som helst ikke vil - men ble fullført likevel av en pågående og målrettet hånd. Jeg er veldig glad i å male glass, krom og alt som reflekterer og skinner, så klinkekulene i seg selv var stort sett bare gøy. Tegneseriebladet derimot var langt ifra like lystbetont så jeg vekslet litt på å male dette, i tillegg til fem - seks andre, fortsatt uferdige prosjekter. Jeg valgte et mindre format enn jeg vanligvis gjør, og dermed ble oppgaven lettere å forholde seg til. Et fullført maleri, stjerne i boka til meg - og jeg er nå i gang med et større maleri som så langt har vært langt mer fornøyelig. Kanskje det er i ferd med å løsne....
Happy painting til dere der ute!

Tid for arbeid....

Det har vært stille på bloggen - lenge. Ferietid først, sol og varme må til og er høyst fortjent for standhaftige nordlendinger, sommeren i nord har ikke vært imponerende! Ferietid er også kilde til inspirasjon og planlegging, det er aldri stille i min kreative verden, uansett hvor jeg befinner meg dukker det opp små og store glimt som øyeblikkelig setter i gang prosesser hos meg. Fremtidige malerier! Det kan fort boble over, så en skisseblokk er alltid lett tilgjengelig. Jeg har ikke mulighet til å huske alt som popper opp, så jeg bruker skisseblokken til å raskt skrible ned ideer - og jeg har alltid et kamera tilgjengelig for å forevige scener som setter i gang kreative prosesser hos meg.

Jeg er nå i full gang med å jobbe frem flere malerier, det planlegges flere utstillinger fremover og tiden er knapp. Realistiske pastellmalerier tar tid, lang tid, og det nytter ikke å prøve å forhaste seg. Det fungerer sjeldent godt, det skal være tid til alle stadier av et maleri. Jeg får ofte spørsmål om hvor lang tid det tar å male et bilde. Svaret er sannsynligvis et sted mellom 30 og 100 timer, alt etter størrelse og detaljnivå. Da har jeg ikke tatt med tiden det tar å planlegge komposisjon, utarbeide skisse, og tiden det tar å gjøre siste finish når jeg tror det er ferdig. Det tar tid....

Dette blir et smårotete innlegg, men siden det har vært stille så lenge tenkte jeg det var på tide å oppdatere litt - innimellom maleøktene. Skal straks gå videre på maleriet jeg jobber med, i mellomtiden viser jeg frem et maleri fra sommerutstillingen min.

"På rad", soft pastel malt på Sennelier La Carte, 24x32 cm.

Sees snart!

Veien jeg har tråkket....

Jeg elsker å male, jeg elsker mine pastellkritt, og jeg elsker å se andre kunstneres arbeid....og utfra tilbakemelding jeg får fra andre er det å få komme innpå en kunstners arbeid noe som mange trives med. Jeg har fundert litt på hva jeg skal bruke bloggen min til - og har bestemt meg for at dere der ute som er interesserte og nysgjerrige skal bli invitert inn i mitt atelier. Min verden, som ofte er ganske ensom, men slett ikke stille eller kjedelig...

Jeg får ofte spørsmål om hvordan maleriene mine blir til, hvordan det går an å få det til å se så virkelig ut. Det skal dere få bli mer kjent med etterhvert, i fremtidige poster. Når jeg nå sitter her og skal skrive den første posten om mitt arbeid er det mange tanker som krangler om plass - men jeg har valgt å bruke denne posten på å vise starten på min utvikling som maler - og den jeg er i dag. Å utvikle ferdigheter innen et område består bestandig av hardt arbeid - om du vil noe. Som kunstner har jeg ikke hatt mulighet til å utdanne meg formelt, så veien frem har vært kronglete, tidvis bratt og regntung, tidvis solfylt og bred. Veien er lang, og jeg tror ikke egentlig at jeg vet hvor jeg befinner meg - det er så mange avstikkere å ta... Noen merker langs veien kjenner jeg, og et av dem finnes tilbake i 2002. Da oppdaget jeg hvilke muligheter som bor i pastell, og begynte å utforske dem.

Mitt første pastellmaleri, og mitt første stilleben, malt etter et originalverk av Alfredo Gomez:

"Stilleben med epler" 2002 

Da bildet ble malt sto jeg bare i porten og kikket inn, og så en vei som virket spennende....så jeg gikk videre, ganske ustø i starten men etterhvert ganske så freidig og fokusert. En kontrast til dette første forsøket er mitt eget maleri fra 2011:

"Etter skoletid" 2011

Det ligger ca 10 år med hardt arbeid mellom disse to maleriene. Prosessen bak et maleri er aldri lik, noen føles som om de maler seg selv, andre som om de slåss imot meg hele veien. Jeg har etterhvert forstått at det er et uttrykk for den læringen som finner sted - og har lært meg å sette pris på det. Et sentralt vendepunkt for meg har vært å erkjenne at de bildene som gir deg størst kamp og mest frustrasjon er de bildene du lærer mest av. Det gjør det enklere å tåle kampen og stå løpet ut.....det er en romantisk visjon å se for seg "kunstneren i arbeid", er det ikke? Jeg har alltid hatt dette indre bildet av ro, harmoni, stillhet og vakkert lys når jeg ser for meg kunstnere i sitt atelier. Hodebry, frustrasjon, oppgitthet, følelsen av å være mislykket og ikke få til - det hører ikke hjemme i det bildet. Det vises heller ikke når du ser vakker kunst, alle timene med arbeid som ligger bak vises ikke - det ser bare så lekende lett ut..... Sannheten ligger midt imellom. Noen malerier går lekende lett, andre ikke - og begge deler er like viktig for at man skal utvikle seg og lære.

Jeg kunne nå ha sammenlignet disse to maleriene og sagt mye om hva forskjellen består av. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg har valgt å vise dem for å illustrere at hardt, fokusert arbeid betaler seg. Mitt første maleri står i glass og ramme på kjøkkenet mitt. Jeg ser det hver dag, og det kan gi meg mange slags tanker. Det viktigste er motivasjonen - det blir så synlig at det går fremover. Det første bildet er et noe hjelpeløst forsøk på å kopiere en dyktig kunstner, det andre er mitt arbeid fra ide til ferdig maleri. Imellom ligger mange timers studier og arbeid, frustrasjon og glede. Og fremfor alt, en brennende lyst til å skape.