Hjelp, hva skjer....painters block!

Tiden flyr, aldeles for fort! Gode intensjoner, jeg skal oppdatere blogg og websider jevnlig, jeg skal skrive ned tankene mine, prosessen min, erfaringer jeg gjør....vel, det er godt å ha visjoner, er det ikke...? Blir ikke særlig spennende å følge en blogg da tenker jeg, med den digitale verdens høye tempo... Jeg nekter å være med på det høye tempoet, jeg trives ikke hvis jeg ikke selv får styre tiden min. Men et år siden siste oppdatering er litt i overkant da, det innrømmer jeg glatt...

Så hva er nytt på denne fronten? Jeg maler langsomt for tiden, og det blir ikke så mye - strever vel med det som så fint kalles "painters block" på engelsk. Så mitt atelier er for tiden ganske så kaotisk, jeg tør ikke en gang å telle over hvor mange nesten-ferdige, halvferdige og påbegynte malerier jeg har - men det er trangt om plassen her! Ideer til nye malerier bobler konstant, har ingen problemer med det - men de er tydeligvis ikke modne for å bli født ennå... Hva gjør en da, venter på at inspirasjonen skal komme? Mange kunstnere møter på disse periodene da det ikke ser ut til å fungere - lysten til å male er konstant, ideene er der - men timene der en sitter og stirrer på det uferdige maleriet og venter på inspirasjonen blir mange. Frustrasjonen er irriterende nær, og jeg tror ikke jeg er spesielt sjarmerende for dem som deler hus med meg...(sender herved en kjærlig tanke til min tålmodige mann). Jeg kunne sikkert ha skrevet mange innlegg bare om ham og alt han må leve med av gode og dårlige ideer!

Jeg lever med kunst hele tiden, også når jeg ikke er i "malemodus", og når det stopper opp og maleriene ikke vil ut bruker jeg tid på å lese kunstbøker og blader, se på kunst, besøke andre kunstneres hjemmesider, snakke med andre kunstnere, gå på utstillinger, og jeg fyller skissebøkene mine med ideer som hele tiden dukker opp. Jeg maler også. Jeg prøver andre medier, jeg prøver nye stiler, andre typer motiver og jeg gjør forberedende arbeid til fremtidige malerier. Jeg har ikke tro på at det er inspirasjon i seg selv som fører til god kunst (selv om det gjør prosessen så mye mer fornøyelig!), dermed er det bare å jobbe seg gjennom disse periodene der det butter i mot. Jeg tillater meg selv å ende opp med uferdige malerier, jeg tror det er bedre å male noe som ikke ender opp i et ferdig arbeid enn å vente på inspirasjonen. I starten av min kunstneriske reise var jeg veldig fokusert på at alt jeg gjorde måtte bli ferdig, og det måtte bli bra! Jeg la mye press på meg selv i forhold til å jobbe strukturert med et maleri, og jeg måtte prestere noe hver gang. Heldigvis fikk jeg gode råd fra erfarne kunstnere som hjalp meg til å tenke gjennom hvilke forventninger jeg har til meg selv. Så til dere som er i startfasen, eller har lyst til å begynne med maling/tegning, ta med dere følgende huskeregler:

1. Ikke forvent å lage et mesterverk hver gang! Kanskje er det de gangene et arbeid feiler du lærer mest - og du er en erfaring rikere som hjelper deg til å lykkes neste gang...
2. Ikke vær redd for å kaste bort dyre materialer på et bilde som ikke blir bra. Alt du gjør er verdifullt og bidrar til at du kan finne ditt uttrykk - tillat deg selv å eksperimentere og feile, også med de dyreste materialene du har...det finnes mer papir og maling - men den erfaringen du går glipp av dersom du er redd for å ødelegge materialene dine kan ikke erstattes.

Jeg tar med et bilde som nylig ble ferdig - ja, det hender at jeg kommer i mål også med painters block! Maleriet må nok puttes i klassen for bilder som helst ikke vil - men ble fullført likevel av en pågående og målrettet hånd. Jeg er veldig glad i å male glass, krom og alt som reflekterer og skinner, så klinkekulene i seg selv var stort sett bare gøy. Tegneseriebladet derimot var langt ifra like lystbetont så jeg vekslet litt på å male dette, i tillegg til fem - seks andre, fortsatt uferdige prosjekter. Jeg valgte et mindre format enn jeg vanligvis gjør, og dermed ble oppgaven lettere å forholde seg til. Et fullført maleri, stjerne i boka til meg - og jeg er nå i gang med et større maleri som så langt har vært langt mer fornøyelig. Kanskje det er i ferd med å løsne....
Happy painting til dere der ute!

Tid for arbeid....

Det har vært stille på bloggen - lenge. Ferietid først, sol og varme må til og er høyst fortjent for standhaftige nordlendinger, sommeren i nord har ikke vært imponerende! Ferietid er også kilde til inspirasjon og planlegging, det er aldri stille i min kreative verden, uansett hvor jeg befinner meg dukker det opp små og store glimt som øyeblikkelig setter i gang prosesser hos meg. Fremtidige malerier! Det kan fort boble over, så en skisseblokk er alltid lett tilgjengelig. Jeg har ikke mulighet til å huske alt som popper opp, så jeg bruker skisseblokken til å raskt skrible ned ideer - og jeg har alltid et kamera tilgjengelig for å forevige scener som setter i gang kreative prosesser hos meg.

Jeg er nå i full gang med å jobbe frem flere malerier, det planlegges flere utstillinger fremover og tiden er knapp. Realistiske pastellmalerier tar tid, lang tid, og det nytter ikke å prøve å forhaste seg. Det fungerer sjeldent godt, det skal være tid til alle stadier av et maleri. Jeg får ofte spørsmål om hvor lang tid det tar å male et bilde. Svaret er sannsynligvis et sted mellom 30 og 100 timer, alt etter størrelse og detaljnivå. Da har jeg ikke tatt med tiden det tar å planlegge komposisjon, utarbeide skisse, og tiden det tar å gjøre siste finish når jeg tror det er ferdig. Det tar tid....

Dette blir et smårotete innlegg, men siden det har vært stille så lenge tenkte jeg det var på tide å oppdatere litt - innimellom maleøktene. Skal straks gå videre på maleriet jeg jobber med, i mellomtiden viser jeg frem et maleri fra sommerutstillingen min.

"På rad", soft pastel malt på Sennelier La Carte, 24x32 cm.

Sees snart!

Veien jeg har tråkket....

Jeg elsker å male, jeg elsker mine pastellkritt, og jeg elsker å se andre kunstneres arbeid....og utfra tilbakemelding jeg får fra andre er det å få komme innpå en kunstners arbeid noe som mange trives med. Jeg har fundert litt på hva jeg skal bruke bloggen min til - og har bestemt meg for at dere der ute som er interesserte og nysgjerrige skal bli invitert inn i mitt atelier. Min verden, som ofte er ganske ensom, men slett ikke stille eller kjedelig...

Jeg får ofte spørsmål om hvordan maleriene mine blir til, hvordan det går an å få det til å se så virkelig ut. Det skal dere få bli mer kjent med etterhvert, i fremtidige poster. Når jeg nå sitter her og skal skrive den første posten om mitt arbeid er det mange tanker som krangler om plass - men jeg har valgt å bruke denne posten på å vise starten på min utvikling som maler - og den jeg er i dag. Å utvikle ferdigheter innen et område består bestandig av hardt arbeid - om du vil noe. Som kunstner har jeg ikke hatt mulighet til å utdanne meg formelt, så veien frem har vært kronglete, tidvis bratt og regntung, tidvis solfylt og bred. Veien er lang, og jeg tror ikke egentlig at jeg vet hvor jeg befinner meg - det er så mange avstikkere å ta... Noen merker langs veien kjenner jeg, og et av dem finnes tilbake i 2002. Da oppdaget jeg hvilke muligheter som bor i pastell, og begynte å utforske dem.

Mitt første pastellmaleri, og mitt første stilleben, malt etter et originalverk av Alfredo Gomez:

"Stilleben med epler" 2002 

Da bildet ble malt sto jeg bare i porten og kikket inn, og så en vei som virket spennende....så jeg gikk videre, ganske ustø i starten men etterhvert ganske så freidig og fokusert. En kontrast til dette første forsøket er mitt eget maleri fra 2011:

"Etter skoletid" 2011

Det ligger ca 10 år med hardt arbeid mellom disse to maleriene. Prosessen bak et maleri er aldri lik, noen føles som om de maler seg selv, andre som om de slåss imot meg hele veien. Jeg har etterhvert forstått at det er et uttrykk for den læringen som finner sted - og har lært meg å sette pris på det. Et sentralt vendepunkt for meg har vært å erkjenne at de bildene som gir deg størst kamp og mest frustrasjon er de bildene du lærer mest av. Det gjør det enklere å tåle kampen og stå løpet ut.....det er en romantisk visjon å se for seg "kunstneren i arbeid", er det ikke? Jeg har alltid hatt dette indre bildet av ro, harmoni, stillhet og vakkert lys når jeg ser for meg kunstnere i sitt atelier. Hodebry, frustrasjon, oppgitthet, følelsen av å være mislykket og ikke få til - det hører ikke hjemme i det bildet. Det vises heller ikke når du ser vakker kunst, alle timene med arbeid som ligger bak vises ikke - det ser bare så lekende lett ut..... Sannheten ligger midt imellom. Noen malerier går lekende lett, andre ikke - og begge deler er like viktig for at man skal utvikle seg og lære.

Jeg kunne nå ha sammenlignet disse to maleriene og sagt mye om hva forskjellen består av. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg har valgt å vise dem for å illustrere at hardt, fokusert arbeid betaler seg. Mitt første maleri står i glass og ramme på kjøkkenet mitt. Jeg ser det hver dag, og det kan gi meg mange slags tanker. Det viktigste er motivasjonen - det blir så synlig at det går fremover. Det første bildet er et noe hjelpeløst forsøk på å kopiere en dyktig kunstner, det andre er mitt arbeid fra ide til ferdig maleri. Imellom ligger mange timers studier og arbeid, frustrasjon og glede. Og fremfor alt, en brennende lyst til å skape.