Portrett i tørrpastell - øver på ny teknikk!

Jeg sa i et innlegg at jeg skulle komme tilbake til portrettet jeg malte av de to søstrene, der jeg går litt mer inn på de tekniske sidene. Jeg er i stor grad selvlært, jeg har ikke hatt mulighet til å ta så mye utdanning som jeg skulle ønske - bortsett fra et år på Visuell kunst ved universitetet i Bodø. Jeg skulle så gjerne ha tatt mer utdanning, så hvem vet? Vel, uansett, jeg jobber hele tiden med å utvikle meg videre, og i dag finnes det så mange muligheter på internett. Jeg har lenge vært glad i Cuong Ngyen sine portretter i tørrpastell, så jeg har kjøpt en ebok av ham og har startet et portrett for å lære hans teknikk. Ngyen's teknikk skiller seg fra min på flere måter, blant annet bruker han ikke fingrene eller verktøy for å blande fargene, og han bruker et grønt (!!) lag for å få frem hud toner. Resultatet hans er fantastisk flott, og en stil som virkelig appellerer til meg. Jeg har for sikkerhetsskyld valgt et foto med to søstre. Hvorfor ikke gjøre det ekstra vanskelig...

Jeg testet ut teknikken litt på forhånd, og resultatet ble egentlig ikke så verst:

Her vises bare litt av den grønne under malingen, men jeg ble positivt overrasket over hvor bra det fungerte etterhvert som jeg mikset inn andre farger. Gøy! 😃

Jeg startet portrettet med å tegne inn hovedlinjene og skygger med to nyanser av brent sienna. Jeg bruker bare pastellblyanter med denne teknikken, og jeg bruker Sennelier La Carte papir. Jeg startet faktisk dette portrettet på et annet papir - Pastelpad - som ikke fungerte spesielt bra. Det er stor forskjell på papir, og denne teknikken krever et papir som tåler jobbing i mange lag. Skulle nok ha fulgt Cuong Ngyen sine råd...jeg får finne noe annet å bruke det papiret på, så langt har det ikke fungert for meg på noe område. Jeg liker meg dårlig når det føles som om papiret jobber imot meg...

Tilbake til portrettet mitt, her er første lag - skissen:

Jeg planla en enkel bakgrunn - dvs egentlig ingen bakgrunn i det hele tatt, og har brukt et sandfarget papir. Tror det kan fungere fint for dette portrettet, jeg vil gjerne at det skal gi et mykt inntrykk, motivet innbyr til det.

Så kommer neste lag - det grønne laget. Jeg ville aldri ha funnet på å bruke grønt som undermaling selv, og jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er spesielt tiltrekkende på det stadiet...

Det popper opp en og annen tanke om at skissen vel egentlig var fin i seg selv, det er med skrekkblandet fryd at jeg plukker frem de grønne blyantene...😧😳 

Tre nyanser av grønt....jeg leser og studerer, og føler meg egentlig ganske skeptisk på dette stadiet. Selv om jeg har testet det ut på mindre objekter så kjennes det plutselig langt mer skummelt å gå løs på et helt portrett.....eller to, som jeg har vært så smart å velge.....og resultatet ble sånn her:

Vel, ikke spesielt vakkert, må jeg si.....det må sies at de første lagene egentlig har gått forbausende fort. Jeg jobber med å se form, få på plass lys og skygge, og har prøvd å ikke henge meg så veldig mye opp i å få frem likhet ennå. Jeg er veldig glad i detaljer og synes det er den morsomste delen av prosessen, og har faktisk klart å la være å pirke med detaljer - selv om det klør i fingrene! Dette kommer senere, neste steg er å jobbe frem hud tonene. Har såvidt startet med dette, og merker at det nå tar lengre tid. Har så smått begynt å jobbe med detaljer, og få frem likhet, i tillegg til å jobbe frem hud tonene. Det ser ut til å gå rett vei nå, men har ennå langt igjen...her følger tre bilder fra ulike stadier i prosessen:

Som dere ser, fargene bygges gradvis opp, og gir etterhvert en naturlig hud tone. Mye små justering frem og tilbake, vurderinger i forhold til hvor lyset skal forsterkes eller dempes ned. Har så langt klart å holde meg til det opprinnelige målet som var å male et portrett uten å henge meg for mye opp i detaljer. Jeg ville få frem den vare følelsen mellom disse to, omsorgen som vises så tydelig hos storesøster - jeg ville få frem en ro og varme i bildet.

Her nærmer det seg de siste justeringene. Jeg er så langt fornøyd med resultatet, og er ekstra fornøyd med at jeg ikke har lagt inn for mye detaljer, jeg synes motivet kler det. Tid for å avgjøre om bakgrunnen skal holdes helt enkel, eller om jeg skal legge inn noe mer. Siden dette er et øvings-prosjekt for meg selv så  bestemte jeg meg for å leke litt, og endte med å legge inn litt pynt.

"Søstre", tørrpastell på papir, 30x40 cm

Sånn ble det til slutt, fornøyd med teknikken og med resultatet. Veldig gøy å jobbe med, ser helt klart for meg at denne teknikken tar jeg med meg videre. 

Nye prosjekter venter - ha en fin dag!

Noen valg er lette....og veldig skremmende

Nå har jeg fundert lenge. Fundert, vurdert, fundert og tenkt - over et valg som jeg egentlig har hatt svaret på hele tiden. Det enkleste valget jeg noen gang har tatt - og det vanskeligste. Jeg har liksom beveget meg rundt kanten av et stup i flere år, har hele tiden visst at jeg skal hoppe - uten fallskjerm - men har ikke turt. (Det hørtes jaggu dramatisk ut...?!) Nå er det tid for å hoppe ut i det ukjente, og jobbe for å få det livet jeg ønsker meg - å jobbe med kunsten min på heltid. Det er det letteste valget jeg har tatt....fordi det er den jeg er, det er det jeg skal holde på med. Samtidig det vanskeligste for det er så mye nytt som må læres, det er en usikker verden, og man må vises og ta plass. Det finnes så utrolig mange advarsler rundt dette, stort sett så møter man på argumenter mot å leve av kunst - ikke noe særlig oppmuntrende å google temaet! Men jeg må prøve, så nå kjører jeg på!

Dagene mine nå for tiden spriker i alle himmelretninger - det googles, det lages hjemmeside, det males, det tegnes, det googles litt mer, det lages systemer, prislister, og oversikter over arbeider.
Hjelpe meg, bare det å få oversikt over mine arbeider er en heldagsjobb - jeg trodde jeg hadde et rimelig greit system, men jaggu tok jeg feil! Sosiale medier og mobilkamera har tydeligvis sneket seg inn og overtatt, det er jo så mye mer lettvint å knipse et bilde med mobilen og legge det ut på Facebook og Instagram. Hadde full kontroll på bildene mine tidligere, med gode foto, egne mapper med info på pc'n osv - men et sted på veien er mappene blitt temmelig mangelfulle....så nå oppdateres dette, foto knipses, mål og materialer dokumenteres og føres inn - mye kontorarbeid! Kaotiske forhold råder her! Foretar litt rydding samtidig, og det dukker opp gamle prosjekter som aldri ble ferdig, arbeider jeg ikke var fornøyd med eller mistet interessen for...det ryddes i papir, pasteller, blyanter, diverse maling, pensler, tusjer - himmel så mye greier jeg har samlet gjennom årene..

Og innimellom alt dette så tegner jeg, maler litt, øver på nye teknikker, har behov for å oppdatere portfolio så da jobber jeg med det også. Jepp, kaotiske forhold, det er ikke bare enkelt å henge med her. Tror det foregår minst like mye rydding i topplokket her samtidig - og det er vel noe som må til...:p Jeg har blikket rettet mot mål, og der ser det bra ut!

"Forberedelse", tørrpastell på papir

Sånn ser det ut i hodet mitt.....malte dette i 2013, og motivet symboliserer rett og slett den følelsen jeg hadde da - i forhold til jobb og fremtidsutsikter. Jeg var i feil spor, og visste hvor jeg egentlig skulle. Og det var nok litt sånn, "du vet hva du har, men ikke hva du får" - fordi det er en vanskelig tilværelse å velge seg - ingen fast inntekt, ingen forutsigbarhet, det var enklere å stå i en jobb som jeg kjente. Som jeg ble syk av. Som jeg fortsatt sliter med senvirkninger av. Sånn sett er valget egentlig enkelt, da kan jeg likegodt velge en jobb som sikkert blir utfordrende, som jeg blir sliten av, og som er utrygg - men som gjør meg lykkelig, og som føles riktig!
Så da lager jeg hjemmeside, systemer, oppdaterer portfolio, øver på teknikker og satser på at det er mulig å skape et levebrød av det jeg lager. Det betyr også at jeg tar imot bestillinger i tillegg til å selge originialarbeidene mine. Det kommer trykk av enkelte motiver om ikke så lenge, følg med!
Og på sikt håper jeg å kunne flytte inn i litt større lokaler der jeg får plass til alle prosjektene mine, der det også blir mulig å stikke innom for å se hva jeg har - det jobbes med saken!

Nå skal jeg tegne litt, klapp på skulderen for å ha utført en god dose kontorarbeid! Sniktitt på den nye hjemmesiden min finner du her: http://cravia2.fineartstudioonline.com/ Siden blir fortløpende oppdatert, der mine tidligere arbeider kommer, og alt nytt blir lagt ut. I tillegg finner du meg fortsatt på Facebook og Instagram, der jeg deler smått og stort av det jeg holder på med. Du finner meg hvis du søker Meretheart på alle plattformene. Jeg tar imot bestillinger av portrett, dyreportrett, og kan kanskje være den rette til å tegne eller male et motiv du har sett for deg? Ta kontakt med meg enten på sosiale medier, eller på e-post cravia2@yahoo.com - pris avtales etter størrelse og materialer. Det kommer mer utfyllende informasjon om priser og hva jeg kan tilby ganske snart - men fyll gjerne opp innboksen min med forespørsler! :D

Valget er tatt, det føles utmerket - 1, 2, 3 - hopp!!

Ha en fin dag! :)

Still life demo #1

Hei der.....på tide å prøve på et nytt innlegg?

Jeg får ofte spørsmål om det jeg gjør, og mange kommentarer på hvordan det er mulig å male så realistisk. Noen lurer på om jeg maler oppå foto, andre har spørsmål om teknikk og materialer. Jeg tenkte at det kanskje var på tide å lage en demo der jeg beskriver litt fra min prosess, og samtidig blåse litt liv i bloggen! Det er fullt mulig å male så realistisk som jeg gjør, både med pastell som jeg bruker, og med andre medier. Det er også fullt mulig å male mye mer realistisk enn det jeg gjør. Det handler om tid og hvor langt den enkelte ønsker å gå.

Det foregår en del diskusjoner rundt fotorealisme/hyperrealisme - hvorvidt det kan regnes som kunst. Ikke minst vet jeg at en del ikke skjønner vitsen med å male fotorealistisk når en kan ta et bilde. Jeg er ikke spesielt opptatt av den diskusjonen selv, men jeg kan like godt avklare min holdning kort og greit. For det første, det er ikke et foto, det er skapt av menneskehender. Det må da være en udiskutabel forskjell mellom et foto fremstilt gjennom et apparat, og et maleri skapt direkte med hendene? For det andre, gode tegneferdigheter er absolutt nødvendig når en velger å male realistisk, og det er såvidt jeg har forstått en veletablert oppfatning i kunstkretser at tegning er basis for det meste innen kunst. Det samme gjelder basiskunnskaper- det er ikke mulig å male realistisk/fotorealistisk uten god generell kunnskap om farge, perspektiv, valør, komposisjon osv osv. Dermed er vi vel godt innenfor? For det tredje, det er gøy! Det er tidkrevende, det er frustrerende, det er motgang og hodebry, men det er så usannsynlig gøy å jobbe seg gjennom hele prosessen! Til syvende og sist er det egentlig det eneste som har betydning for meg, resten av diskusjonen er ikke så interessant for meg. Jeg kommer sikkert innom temaet senere, men her er da min holdning til hele den diskusjonen.

Over til selve demoen!

Jeg finner inspirasjon over alt. Når som helst, hvor som helst. Noen ganger kan det være ideer som har surret en stund, der jeg jobber frem en komposisjon ut i fra det. Andre ganger blir jeg spontant fanget av noe jeg ser. Jeg har som regel en skisseblokk i veska når jeg drar noen steder. Jeg bruker kameraet på mobilen, eller min digitale skisseblokk på ipaden. Utgangspunktet for denne demoen er et bilde jeg knipset med mobilen.

Jeg likte lyset og formen, og knipset bildet - forøvrig smakte den helt utmerket! Her er ikke bakgrunnen spesielt attraktiv, men bildet fungerer godt nok utover det. Bakgrunnen er ikke planlagt ennå, det tar jeg underveis når jeg ser hvordan hovedmotivet utvikler seg. Jeg har ennå ikke valgt ut fargepalett, dermed vil jeg heller vente med bakgrunnen til jeg har valgt ut hvilken palett jeg skal bruke. Det varierer hvorvidt jeg planlegger bakgrunn fra starten av, noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. For min del fungerer det greit, men jeg venter som regel aldri helt til slutt med å jobbe med bakgrunnen, den tar jeg parallelt med resten.


Første steg på et nytt maleri er å tegne en skisse. Jeg fokuserer ikke på detaljer, jeg tegner stort sett ned hovedlinjene, og markerer lys og skygge. Det viktigste er å sørge for at perspektiv er rett, og at komposisjonen fungerer. Hvis det er feil på tegningen fra starten av kan det bli trøbbel senere, så jeg bruker tid på å sjekke at det ser ut slik jeg vil og at det ikke er store feil. Denne gang har jeg brukt billig kopipapir og en mekanisk blyant til skissen - fordi det lå nærmest. ;-)

Som du ser, jeg starter med en tegning som ikke er spesielt detaljert, jeg fokuserer på hovedlinjene og markerer noen områder der lys/skygge er tydelig. Resten av detaljene legger jeg til når jeg starter å male. Neste steg er å overføre tegningen til papiret jeg skal male på. Det blir et ekstra steg før selve maleprosessen skal starte, men det sparer meg for problemer senere. Jeg maler for det meste på Sennelier La Carte. Dette er et såkalt "sandpapir", der overflaten på papiret føles som nettopp sandpapir. Papiret er spesiallaget for soft pastell, og gir bedre grep for pastellene. Det tar også flere lag med farge. Samtidig er overflaten sårbar, og tåler ikke så mye før det slites. Derfor tegner jeg en skisse på annet papir først, slik at jeg kan viske ut og justere uten å slite på sandpapiret. Jeg har også opplevd at papiret kan få varige merker dersom jeg tegner for hardt med grafitt, som ikke lar seg dekke med pastell. En dyrekjøpt erfaring, det er ikke noe særlig å oppdage at papiret ikke tar til seg farge etter å ha lagt ned 50 - 60 timer på et maleri... Grunnarbeid er snart ferdig, tegningen er klargjort og skal nå overføres til sandpapir, dette blir 24x32 cm. Jeg har valgt et mørk grått papir for dette motivet, jeg liker å ha kontrast mellom papir og motiv når jeg maler. Dette er et personlig valg, det er kanskje mer vanlig å velge en mellomtone på papiret slik at en får mer kontroll på de mørkeste og lyseste fargene, men jeg trives med å jobbe på mørk bakgrunn.

Så, that`s it for i dag, neste innlegg vil handle om farge, materialer og maleteknikk, da starter den beste delen av prosessen. Spørsmål? Kommentarer? Kommentarfeltet er åpent for den som vil, jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan! Sees senere :-)

Hjelp, hva skjer....painters block!

Tiden flyr, aldeles for fort! Gode intensjoner, jeg skal oppdatere blogg og websider jevnlig, jeg skal skrive ned tankene mine, prosessen min, erfaringer jeg gjør....vel, det er godt å ha visjoner, er det ikke...? Blir ikke særlig spennende å følge en blogg da tenker jeg, med den digitale verdens høye tempo... Jeg nekter å være med på det høye tempoet, jeg trives ikke hvis jeg ikke selv får styre tiden min. Men et år siden siste oppdatering er litt i overkant da, det innrømmer jeg glatt...

Så hva er nytt på denne fronten? Jeg maler langsomt for tiden, og det blir ikke så mye - strever vel med det som så fint kalles "painters block" på engelsk. Så mitt atelier er for tiden ganske så kaotisk, jeg tør ikke en gang å telle over hvor mange nesten-ferdige, halvferdige og påbegynte malerier jeg har - men det er trangt om plassen her! Ideer til nye malerier bobler konstant, har ingen problemer med det - men de er tydeligvis ikke modne for å bli født ennå... Hva gjør en da, venter på at inspirasjonen skal komme? Mange kunstnere møter på disse periodene da det ikke ser ut til å fungere - lysten til å male er konstant, ideene er der - men timene der en sitter og stirrer på det uferdige maleriet og venter på inspirasjonen blir mange. Frustrasjonen er irriterende nær, og jeg tror ikke jeg er spesielt sjarmerende for dem som deler hus med meg...(sender herved en kjærlig tanke til min tålmodige mann). Jeg kunne sikkert ha skrevet mange innlegg bare om ham og alt han må leve med av gode og dårlige ideer!

Jeg lever med kunst hele tiden, også når jeg ikke er i "malemodus", og når det stopper opp og maleriene ikke vil ut bruker jeg tid på å lese kunstbøker og blader, se på kunst, besøke andre kunstneres hjemmesider, snakke med andre kunstnere, gå på utstillinger, og jeg fyller skissebøkene mine med ideer som hele tiden dukker opp. Jeg maler også. Jeg prøver andre medier, jeg prøver nye stiler, andre typer motiver og jeg gjør forberedende arbeid til fremtidige malerier. Jeg har ikke tro på at det er inspirasjon i seg selv som fører til god kunst (selv om det gjør prosessen så mye mer fornøyelig!), dermed er det bare å jobbe seg gjennom disse periodene der det butter i mot. Jeg tillater meg selv å ende opp med uferdige malerier, jeg tror det er bedre å male noe som ikke ender opp i et ferdig arbeid enn å vente på inspirasjonen. I starten av min kunstneriske reise var jeg veldig fokusert på at alt jeg gjorde måtte bli ferdig, og det måtte bli bra! Jeg la mye press på meg selv i forhold til å jobbe strukturert med et maleri, og jeg måtte prestere noe hver gang. Heldigvis fikk jeg gode råd fra erfarne kunstnere som hjalp meg til å tenke gjennom hvilke forventninger jeg har til meg selv. Så til dere som er i startfasen, eller har lyst til å begynne med maling/tegning, ta med dere følgende huskeregler:

1. Ikke forvent å lage et mesterverk hver gang! Kanskje er det de gangene et arbeid feiler du lærer mest - og du er en erfaring rikere som hjelper deg til å lykkes neste gang...
2. Ikke vær redd for å kaste bort dyre materialer på et bilde som ikke blir bra. Alt du gjør er verdifullt og bidrar til at du kan finne ditt uttrykk - tillat deg selv å eksperimentere og feile, også med de dyreste materialene du har...det finnes mer papir og maling - men den erfaringen du går glipp av dersom du er redd for å ødelegge materialene dine kan ikke erstattes.

Jeg tar med et bilde som nylig ble ferdig - ja, det hender at jeg kommer i mål også med painters block! Maleriet må nok puttes i klassen for bilder som helst ikke vil - men ble fullført likevel av en pågående og målrettet hånd. Jeg er veldig glad i å male glass, krom og alt som reflekterer og skinner, så klinkekulene i seg selv var stort sett bare gøy. Tegneseriebladet derimot var langt ifra like lystbetont så jeg vekslet litt på å male dette, i tillegg til fem - seks andre, fortsatt uferdige prosjekter. Jeg valgte et mindre format enn jeg vanligvis gjør, og dermed ble oppgaven lettere å forholde seg til. Et fullført maleri, stjerne i boka til meg - og jeg er nå i gang med et større maleri som så langt har vært langt mer fornøyelig. Kanskje det er i ferd med å løsne....
Happy painting til dere der ute!

Tid for arbeid....

Det har vært stille på bloggen - lenge. Ferietid først, sol og varme må til og er høyst fortjent for standhaftige nordlendinger, sommeren i nord har ikke vært imponerende! Ferietid er også kilde til inspirasjon og planlegging, det er aldri stille i min kreative verden, uansett hvor jeg befinner meg dukker det opp små og store glimt som øyeblikkelig setter i gang prosesser hos meg. Fremtidige malerier! Det kan fort boble over, så en skisseblokk er alltid lett tilgjengelig. Jeg har ikke mulighet til å huske alt som popper opp, så jeg bruker skisseblokken til å raskt skrible ned ideer - og jeg har alltid et kamera tilgjengelig for å forevige scener som setter i gang kreative prosesser hos meg.

Jeg er nå i full gang med å jobbe frem flere malerier, det planlegges flere utstillinger fremover og tiden er knapp. Realistiske pastellmalerier tar tid, lang tid, og det nytter ikke å prøve å forhaste seg. Det fungerer sjeldent godt, det skal være tid til alle stadier av et maleri. Jeg får ofte spørsmål om hvor lang tid det tar å male et bilde. Svaret er sannsynligvis et sted mellom 30 og 100 timer, alt etter størrelse og detaljnivå. Da har jeg ikke tatt med tiden det tar å planlegge komposisjon, utarbeide skisse, og tiden det tar å gjøre siste finish når jeg tror det er ferdig. Det tar tid....

Dette blir et smårotete innlegg, men siden det har vært stille så lenge tenkte jeg det var på tide å oppdatere litt - innimellom maleøktene. Skal straks gå videre på maleriet jeg jobber med, i mellomtiden viser jeg frem et maleri fra sommerutstillingen min.

"På rad", soft pastel malt på Sennelier La Carte, 24x32 cm.

Sees snart!

Veien jeg har tråkket....

Jeg elsker å male, jeg elsker mine pastellkritt, og jeg elsker å se andre kunstneres arbeid....og utfra tilbakemelding jeg får fra andre er det å få komme innpå en kunstners arbeid noe som mange trives med. Jeg har fundert litt på hva jeg skal bruke bloggen min til - og har bestemt meg for at dere der ute som er interesserte og nysgjerrige skal bli invitert inn i mitt atelier. Min verden, som ofte er ganske ensom, men slett ikke stille eller kjedelig...

Jeg får ofte spørsmål om hvordan maleriene mine blir til, hvordan det går an å få det til å se så virkelig ut. Det skal dere få bli mer kjent med etterhvert, i fremtidige poster. Når jeg nå sitter her og skal skrive den første posten om mitt arbeid er det mange tanker som krangler om plass - men jeg har valgt å bruke denne posten på å vise starten på min utvikling som maler - og den jeg er i dag. Å utvikle ferdigheter innen et område består bestandig av hardt arbeid - om du vil noe. Som kunstner har jeg ikke hatt mulighet til å utdanne meg formelt, så veien frem har vært kronglete, tidvis bratt og regntung, tidvis solfylt og bred. Veien er lang, og jeg tror ikke egentlig at jeg vet hvor jeg befinner meg - det er så mange avstikkere å ta... Noen merker langs veien kjenner jeg, og et av dem finnes tilbake i 2002. Da oppdaget jeg hvilke muligheter som bor i pastell, og begynte å utforske dem.

Mitt første pastellmaleri, og mitt første stilleben, malt etter et originalverk av Alfredo Gomez:

"Stilleben med epler" 2002 

Da bildet ble malt sto jeg bare i porten og kikket inn, og så en vei som virket spennende....så jeg gikk videre, ganske ustø i starten men etterhvert ganske så freidig og fokusert. En kontrast til dette første forsøket er mitt eget maleri fra 2011:

"Etter skoletid" 2011

Det ligger ca 10 år med hardt arbeid mellom disse to maleriene. Prosessen bak et maleri er aldri lik, noen føles som om de maler seg selv, andre som om de slåss imot meg hele veien. Jeg har etterhvert forstått at det er et uttrykk for den læringen som finner sted - og har lært meg å sette pris på det. Et sentralt vendepunkt for meg har vært å erkjenne at de bildene som gir deg størst kamp og mest frustrasjon er de bildene du lærer mest av. Det gjør det enklere å tåle kampen og stå løpet ut.....det er en romantisk visjon å se for seg "kunstneren i arbeid", er det ikke? Jeg har alltid hatt dette indre bildet av ro, harmoni, stillhet og vakkert lys når jeg ser for meg kunstnere i sitt atelier. Hodebry, frustrasjon, oppgitthet, følelsen av å være mislykket og ikke få til - det hører ikke hjemme i det bildet. Det vises heller ikke når du ser vakker kunst, alle timene med arbeid som ligger bak vises ikke - det ser bare så lekende lett ut..... Sannheten ligger midt imellom. Noen malerier går lekende lett, andre ikke - og begge deler er like viktig for at man skal utvikle seg og lære.

Jeg kunne nå ha sammenlignet disse to maleriene og sagt mye om hva forskjellen består av. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg har valgt å vise dem for å illustrere at hardt, fokusert arbeid betaler seg. Mitt første maleri står i glass og ramme på kjøkkenet mitt. Jeg ser det hver dag, og det kan gi meg mange slags tanker. Det viktigste er motivasjonen - det blir så synlig at det går fremover. Det første bildet er et noe hjelpeløst forsøk på å kopiere en dyktig kunstner, det andre er mitt arbeid fra ide til ferdig maleri. Imellom ligger mange timers studier og arbeid, frustrasjon og glede. Og fremfor alt, en brennende lyst til å skape.